I dag våknet jeg ordentlig pjusk. Tett som et kloakkrør i nesa og hodet og dotter i ørene resulterte i en ganske lat start på dagen. Even dro avgårde i dag tidlig for å gå over Hardangervidda med noen kompiser i noen dager, så da er jeg og Chaos alene hjemme til onsdag, Og da må man jo finne på morsomme ting!
Pjusk eller ikke, i dag er siste dagen på over fire måneder Chaos får gå løs siden båndtvangen trer i kraft i morgen. Derfor sørget vi for å få oss en skikkelig skogstur og valgte å gå til Brunkollen fra Skytterkollen for å få kost oss maks på denne siste dagen i frihet. Chaos visste virkelig å utnytte situasjonen. Hver minste stubbe skulle undersøkes og hver eneste mikroskopiske snøhaug skulle rulles i og spises. Dette måtte selvfølgelig dokumenteres.
Finer meg litt for fotografen
Ææææsj, solen i øynene!
Også gjør jeg med enda litt lekrere...
Nok av pinner å ta av!
Kommer du snart eller?
Moms, moms!
Rulle rulle rulle!
Spaner på babes
Rulle litt på denne deilige gressflekken også!
Litt utålmodig ja...
På Brunkollen måtte vi selvfølgelig smake på de fantastiske solskinnsbollene før vi gikk tilbake, og Chaos delte veldig gjerne bolle med meg (dvs. den var egentlig min, men jeg mistenker at Chaos mente den skulle vært hans...).
På tilbakeveien lekte vi litt med noen passerende hunder, og trente på avstandskommandoer (ligger i ordet men med det menes at jeg står litt unna og gir kommandoer som sitt/dekk/bli UTEN at han skal bevege seg nærmere meg). Dyret har jo ingenting imot en liten treningsøkt innimellom all snusingen, og det er morsomt å se hvor fokusert han blir når vi først er i gang. Om det ikke skulle dukke opp noen lekre berter på veien, da er det litt mer mer spennende å henge i baken på dem. Tenåringer ass...
Vel hjemme ligger Chaos rett ut, mens jeg sitter og snufser i sofaen. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg slipper den dedde desa hele påsken, utrolig irriterende om jeg må si det selv... Påsken kommer til å tilbringes i Oslo i år, for første gang i hele mitt liv faktisk. Det blir litt uvant, men vi er en gjeng som satser på å lage litt påskestemning her hjemme allikevel.
Og etter påske er det full fart med jaktkurs, jaktcup, hønsecup og blodsporkurs. jippi!
Jaja, man skal ikke ta seg selv alt for høytidelig som hundeeier... Hønsecupen post 3. Seks hunder i fellesdekk på linje. Seks eiere 15 meter unna som danser Fugledansen i halvannet minutt. Need I say more...?
Det skal sies at jeg var mektig stolt av Chaos siden jeg aldri har øvd på fellesdekk, eller dansing for den saks skyld, med ham. Det at han lå der stø som et fjell under hele det pinlige halvannet minuttet vi skulle fjolle oss til overrasket meg faktisk stort, for dette er en vanskelig øvelse for en ung og viril tollergutt. Chaos så riktignok dødsflau ut og tenkte vel sitt om hva i svarte jeg drev med, men han holdt seg i skinnet allikevel. Det ble nok godbiter og lek etterpå ihvertfall. Ekstra morsomt var det jo at det var pappa Ekiro som lå ved siden av, og eier Hilde som jeg fikk æren av å danse med. De er så flinke de to assa!:-)
Etterhvert tittet også solen frem, og da gikk vi en liten gjeng på tur i skogen oppe ved Bogstad, før vi avsluttet med bittelitt jakttrening. Etter det var jaggu hu mor så sliten at hun sovnet på sofaen i over en time. Chaos har også slappet relativt greit av i kveld, flinkisen!!
I morgen er det siste kveld på hverdagslydighetskurset, og neste kurs på planen er blodspor i april. DET blir moro det!
Vi trener jo på mye rart, og noe av det moromste han vet er å søke etter ting. Derfor har jeg etterhvert avansert fra godissøk til både nøkkelsøk og tepose-søk, noe jeg gjerne gjør for å slite ham litt ekstra ut de dagene jeg ikke har anledning til å gå så mye turer. Vi har foreløpig gjort det mest inne, men alt til sin tid, det kan fint gjøres med avansert etterhvert, men greit å få det skikkelig inn i hodet hans hva som er jobben før jeg prøver meg ute sammen med tusenvis av andre fristende godlukter!
Denne filmen kom jeg på å lage etterat han hadde søkt en fem-seks ganger, så han var nok ganske sliten i hodet sitt, noe jeg også merket. Han er ihvertfall veldig flink, den ostebiten skulle han ha uansett!
Vi gleder oss til å begynne på blodsporkurs i april, det tror jeg Chaos kommer til å synes er veeeeldig stas!
Nå er det sofakos (og muligens litt tvangskosing med reven)!
Chaos er en liten raring. Han kommer skikkelig godt overens med små hunder og det siste tilskuddet til vennegjengen hans er lillesøsters åtte måneder gamle chihuahua/spanielblanding Oliver Martinez (ja, du leste riktig). De ble kjent da Oliver kun var et lite knøtt og han elsker å henge med Chaos og lar seg villig både tygges på, dulles med og snuses på når det måtte være. Han blir også enda litt tøffere sammen med Chaos og tør bevege seg litt lenger ut fra matmor når de er sammen på tur. utrolig morsomt å se på. Anita tok noen bilder av radarparet i ettermiddag, og de er rett og slett knusbedårende sammen!
Ser nesten ikke at Chaos er 16 kilo tyngre vettu!
Tvangskosing?
Spise litt på halsen til småripset, mmm...
Og nibble litt på beinet.
Før vi avslutter med litt kos
"Bestekompisen i verden assa!"
I kveld begynte introduksjonskurset i jakt som holdes i regi av retrieverklubben. Første kurskveld besto av to timer veldig nyttig teori uten hund, noe jeg virkelig lærte mye av. Egentlig er det Even som skal gå dette kurset her, men han hadde dobbeltbooket seg i dag og måtte prioritere avslutningsfest med sjefen sin. Og da må jo den snille kjæresten ta over da!;-)
Det skulle selvfølgelig vise seg at jeg fikk skikkelig blod på tann etter teorikvelden og skulle vel ønske at det var jeg selv som tok dette kurset, fordi dette tror jeg kan bli kjempegøy, litt misunnelig på Even nå merker jeg. Kommer nok til å snike meg med på noen treninger og titte på...
Søndag er det Hønsecup post 3 som består av at Chaos skal bli sittende stille på et punkt mens jeg går 15 meter fra ham og blir stående med ansiktet mot ham til jeg får beskjed om å gå tilbake. Han skal ikke bevege seg mens jeg er borte fra ham, eller på tilbakeveien når jeg skal gå rundt ham og ende opp ved hans høyre side igjen. Dette er en tålmodighetsprøve, altså, men har vi trent riktig går dette bra. Uansett er det bare moro, og det gjør meg ingenting om han rett og slett ikke klarer å sitte stille lenger, da må vi bare trene litt mer (dette er en del av lydighetstrening, og disse momentene brukes i konkurranselydighet, helt rått å se på når fem hunder ligger i fellesdekk og ikke beveger seg av flekken på flere minutter!). Har jo uansett noen dager til på oss, så vi får øve og tøyse og tulle masse i mellomtiden.
I dag forsto jeg virkelig hvor mye det lønner seg å ha kontakt med både oppdretter og andre som har kjøpt valper fra samme oppdretter! Siden Even og jeg skal til Frankrike i sommer sendte jeg en liten bønn til mine hundevenner på Facebook, rettere sagt, hundeeiere som har kjøpt valp fra samme oppdretter som oss, Gunn Tove på kennel Adorea. På under et døgn var det hele fire stykker som meldte seg til pass midt i fellesferien, inkludert Gunn Tove! Så nå skal altså Chaos på ferie og hyttetur med bror Elliot og eiere Caroline og Martin i ni dager, og de kommer til å være helt gale etter hverandre. Jeg klarer bare ikke å la være å uttrykke min glede over hvor fantastisk
givende og morsomt livet er med hund. Og når det ikke er noen sak å få
pass i tide og utide er jo den problemstillingen borte også! Som om ikke det var nok kommer bror Ecco og skal bo hos oss i to uker i juli, mamma Ellen kjører ham personlig ned fra bartebyen og avleverer ham, og vi gleder oss masse!
Så herved vil jeg takke Caroline og Martin, samt Gunn Tove, Mari og Ellen for at de ville åpne hjemmet sitt for det lille røde kaoset vårt, dere er noen stjerner!
Chaos lever ikke opp til navnet sitt!
Fortsatt sliten rev etter minijakttrening på morgenturen for over fire timer siden.
"Deg igjen ja... Får bare ligge her og deile meg jeg da..."
I morgen begynner første post på retrieverklubbens jaktcup, den som vil være med på noe moro, uansett erfaring, burde være med! Møt opp på klubbhytta i retning Sørkedalen kl. 12 enten du ønsker å være med eller bare se og lære:-)
Visste du at den søte og populære Cavalier King Charles Spanielen opprinnelig er en jakthund? Visste du også at rasen i dag er en av de sykeste på grunn av ekstensiv avl på utseendet? Både hjertefeil, grå stær og kneleddsfeil, er sykdommer som kan være arvelig belastet. Men det verste er nervesykdommen Syringomyelia
(SM) som forårsakes av at hjernen ikke har plass i den lille
hodeskallen. Symptomene kan
komme i alle aldre og inkluderer sensitivitet og smerter rundt hode,
nakke, eller skuldre, ofte indikert av at hunden klynker eller gråter
kombinert med regelmessig kløing i området rundt øre, nakke, skulder.
Denne sykdommen er kun et resultat av bevisst avl på kroppsform, for at
hunden skal være en pen utstillingshund.
For 100 år siden var bassetthounden en fremragende, tettbygget jakthund. I dag er den fortsatt tettbygget, men ifølge rasestandarden skal hunden ha en del løs hud på kroppen i tillegg til svært korte bein. Faktisk så korte at det ofte skaper problemer for
hunden når den ferdes utenfor allfarvei. Den lange ryggen kan også bli
et problem, idet vridningsbelatninger kan føre til prolaps.
Mopsen (pugs) risikerer skjev ryggrad for at den skal ha en pen snurr på halen i utstillingsringen og verken den eller bulldoggen klarer knapt å puste siden ansiktet har blitt så flatt. I senere år har bulldoggen blitt kritisert for å være gjenstand for såkalt ekstremavl. Den blir blant annet stadig mer skrukket, og det er kjent at tispene nå for tiden som regel må føde sitt avkom med keisersnitt.
Det siste skyldes at valpenes hoder er for store til at tispa kan føde
på naturlig måte. Rasen er også kraftig underbitt, og det er kjent at
den kan ha pustebesvær, spesielt ved overvekt. Rasen er dessuten svært
følsom for varme, noe som gjør disse hundene spesielt utsatte for
overoppheting i sommermånedene.
Engelsk bulldog på slutten av 1800-tallet.
Engelsk bulldog i dag.
Schæferens bakpart blir lavere og lavere, noe som fører til at beina beveger seg fra side til side og de har store problemer med å ha ordentlig kontroll på bevegelsene sine. Dette utseendet er svært favorisert i utstillingsringen, spesielt i Storbritannia, selv om den opprinnelige schæferen hadde bakparten i høyde med ryggen, og jobbet som gjeterhund. I senere år har det blitt stadig større fokus på schäferhundens dårlige bakbensvinkler, blant annet sterkt kritisert som «onaturliga kroppsformer och fysiologiska anomalier» av Sveriges Veterinärförbund.
Den opprinnelige schæferen
Schæferen i dag
I Storbritannia innrømmer oppdrettere av Rhodesian Ridgeback at de avliver hunder som blir født uten den karakteristiske ridgen, selv om de ellers er både mentalt og fysisk sunne og friske. Kennelklubben godkjenner ikke hunder uten ridge, selv om den ikke har noen annen funksjon enn å se stilig ut. Dette er ikke noe som bør være allmennt akseptabelt.
Rhodesian Ridgeback
Den karakteristiske ridgen
Oftere og oftere ser vi at hundens helse og velferd blir nedprioritert for å fylle kravene til utseende i rasestandarden. Renrasende hunder som tidligere hadde et bestemt bruksområde og oppgave klarer ikke lenger å utføre den på grunn av store anatomiske endringer. Spørsmålet er hvor stor påvirkning har utstillingsverdenen på hvordan oppdrettere tenker når de avler på rasene sine? Er det viktigst med en vakker hund som kan lide av både det ene og det andre, eller skal man heller fokusere på å få frem sunne og friske individer som lever gode og lange liv? Hvor essensielt er det for mentaliteten og sunnheten at hunden har en hvit flekk et sted på kroppen som ikke er reglementert, eller at den har feil farge på øynene? Er det riktig å avlive sunne og friske hunder fordi den er født med et brunt og et blått øye?
Alle hunders stamfar: Ulven.
Om man i dag ønsker å avle på hunden sin er den absolutt beste muligheten for å få vist seg frem i form av en hundeutstilling. Får man bra resultater der legges det merke til. Men jeg kan ikke unngå å være litt bekymret for voldsomme fokuset på utseendet, og ofte tilnærmet usynlige overfladige "feil" som blir pirket på. Avlsmaterialet bør ikke avhenge for mye av utseendet, og det burde ikke være noe spørsmål om at helsen, mentaliteten og gemyttet skal stå høyest på prioriteringslisten. Om hunden min får aldri så mange Excellent eller championtitler hadde jeg aldri avlet på ham dersom det skulle vise seg at han har hofteleddsdysplasi, eller øyesykdommer. Slike ting vil man ha vekk fra alle raser. I Norge får jeg dog ikke følelsen av at hysteriet rundt utstilling er er så fremtredende som det er i flere andre land. I NKK kan all informasjon om din hund legges inn fra utstillingsresultater til helse, sykdomshistorie, resutalter av øyelysing og hofteleddsdysplasi. Eller er det på vei til å ta overhånd her og? I siste nummer av Hundesport leste jeg et innlegg fra en mann som mente at årets største hundearrangement, Dogs4All, var "tjukkholmen for hunder". Han reagerte sterkt på at hunder som, etter hans mening, var synlig overvektige vant priser og fikk championtitler. NKK sa i sitt tilsvar at dette ikke stemmer.
Ødelegger vi hundene våre for at de skal se vakre ut? Hvor stor del av skylden må utstillingsringen ta på seg for at mange hunderaser omtrent er ihjelavlet? I denne britiske dokumentaren stiller journalisten flere kritiske spørsmål, og setter den britiske kennelklubben og oppdretterne til veggs.
