Morgentur i Maridalen

Skrevet av Chaos den 29. juni 2011

 

I dag tenkte vi å begynne dagen med en liten tur i Maridalen, tenk så heldig jeg er som kan ta meg den friheten før jeg begynner på jobb!

Chaos er en skikkelig snuser, så jeg skjønner at det er på tide å tenke på spor/blodsporkurs med ham. Han gikk nemlig med snuta nedi bakken store deler av turen, og han synes det er storartet å lete opp ting. Her forleden fant han en ball vi mistet for et par uker siden nedi et buskas like ved hjemmet vårt, festlig:)

I dag er det meldt et helt nydelig vær, så jeg får jobbe fort slik at vi kan komme oss ut i godværet igjen. Jeg har lyst til å se om han tør og svømme hvis jeg går uti vannet først, han elsker jo å vasse, så kanskje han synes det er strålende å svømme og?

 
 
 
 
 
 
 
 

Livet er herlig!
Ha en strålende dag,

- Ida & Chaos.

One Response to Morgentur i Maridalen

Kine 30. juni 2011 kl. 22:20 (Rediger) Kjære fred så stor og fin han e

Kanotur og øs pøs…

Skrevet av Chaos den 19. juni 2011

Fjellet kaller!

Denne helgen har vi tilbragt på Imingfjell, ca. 220 km fra Oslo i Uvdal (Buskerud). Værmeldingen viste ikke akkurat tænne-vær verken i Oslo eller på Iming så da tenkte vi “Well, why not, vi drar til fjellet og blir våte der i stedet…”

Først kan jeg nevne at jeg har levert mine to første saker til NKKs blad Hundesport denne uken, tror det skal komme i nr. 8, som da vil være august, om jeg tenker riktig. Jeg jobber som frilansjournalist, og har derfor knyttet til meg blant annet Hundesport som jeg skriver for, noe jeg synes er kjempespennende. Right up my alley! Så følg med, dere som får bladet i postkassen hver måned (Artiklene står under navnet Ida Lindvall, for dem som ikke kjenner meg)!:-)

Så var det fjellet da! Været var som sagt ikke så mye å skryte av, men vi dro nå allikevel ned til Uvdal Resort og leide oss en kano. Chaos har selvfølgelig fått redningsvest (våre naboer hjemme som hadde en overflødig da de ikke har hund lenger), og Even tok med seg fiskeutstyret sitt selvfølgelig.

Gøy i kano, sjekk ut kjekken i redningsvesten!:-)

Jeg hadde da i typisk Ida-stil greid å glemme gore tex-buksa mi hjemme, og vi måtte derfor innom en lokal Coop Marked og fnise oss gjennom ymse typer regntøy før vi fant et helt kurant regnsett. Også tok vi med oss hver vår sydvest i tillegg, siden vi var i det fjollete humøret…
Litt spent på hvordan Chaos ville takle det å være i kano, eller i det hele en båt, men den bekymringen skulle vise seg å være grunnløs, heldigvis. Han virket ikke spesielt preget av det ustabile underlaget, han bare kikket seg ivrig rundt og stelte seg med labbene oppå kanten og fulgte med. Selv da vi hadde litt strøm i den til tider strie elven tok Chaos det med knusende ro. Jeg derimot måtte finne meg i å bli kommandert både den ene og den andre veien av en litt vel ivrig kjæreste.
Da etterhvert regnet tok litt vel mye av begynte nok både jeg og Chaos å bli litt lei der vi satt mer eller mindre druknet i fronten av kanoen. Min kjære Even, som selvfølgelig er skikkelig nature boy, koste seg med fiskestangen sin bakerst i kanoen, regn eller ikke. Godt at det ikke var langt til hytta da vi var oppå land igjen, for det var en våt frøken som lengtet hjem til varmen gitt!

Jeg har ikke tenkt å gjøre dette innlegget så mye lenger, men jeg må nesten legge til at vi plutselig fikk sol utpå ettermiddagen lørdag. Resten av dagen tilbragte vi derfor ute med kald pils, en utforskende hund og masse aviser. Deilig! En liten tur på kvelden var godt for både oss og Chaos, som koser seg stort med friheten uten båndet og alt det morsomme man kan snuse på. Også var det natta for ham, og omsider også de voksne.

Se, jeg løper ingen steder, mamma!

Vil Chaos opp i kano tro?

Nåja, litt feil fokus her ser vi...

Kjent Ida-glis under gapahuken, med reven ved siden av:-)

 

Vi nyter solen for det den er verdt, spiller ingen rolle om det er 5 plussgrader!

Bra å få med seg hva som er viktigst på bildet her, Even!

Herlig utsikt fra Imingfjell, kan anbefales for alle jakt- og fiskeentusiaster!

Et par ting
Vi har etterhvert kommet opp i et par situasjoner med Chaos hjemme som vi ikke er helt sikre på hvordan vi skal håndtere.
Chaos har inntil for en uke siden sovet i bur hele natten med døren lukket. Vi bestemte oss for å fjerne døra slik at han kunne være litt friere da vi helst vil at han ikke skal føle seg tvunget til å ligge der hele natten, men kan flytte seg litt utenfor og. Men det han da vil er å komme opp i senga vår, noe han alltid har fått lov til om morgenen før vi står opp. Saken er at vi ikke vil ha ham i senga hele natten, så derfor ender vi opp med å kommandere ham i senga si eller løfte ham ned dersom han har vært så frekk å hoppe opp. Derfor satt vi, etter noen dager, på døra igjen for at han skulle bli der inne, men da begynte han jo å pipe for å komme ut, siden vi plutselig hadde latt ham gjøre det noen dager. Vi er redd for at vi har gjort oss selv en bjørnetjeneste ved å la ham i det hele tatt komme opp i senga på et så tidlig stadium og at det er det som gjør at han nå ikke respekterer at vi ikke vil ha ham der hele tiden.

Problem nummer to er helt sikkert relatert til det første. Han hopper opp i sofaen selv om vi har tatt ham ned konsekvent hver gang han har gjort det, her har vi ikke gitt oss. Dette skjer ikke hele tiden, men spesielt om han er litt hyper og hvis vi er på besøk hos andre, noe vi vil unngå at han gjør for all pris. I helgen på hytta hopper han gjentatt ganger opp på sittebenken ved spisebordet og helt opp på bordet! Der gikk han rundt og snuste, og ble selvsagt tatt ned så fort vi klarte hver gang. Snakke om å ta seg friheter! Her gjaldt selvfølgelig også sofahoppingen.

Nummer tre: Jeg er mest sammen med Chaos og derfor har han blitt veldig diltete etter meg. Han følger stort sett etter meg, og legger seg gjerne på føttene mine mens jeg står og lager mat osv. Even tar styringen bevisst i sånne tilfeller nå for å ikke gjøre ham så avhengig av én av oss, men det er litt vanskelig foreløpig. Jeg mistenker at vi har vært litt for slappe med ham inne, siden ute er han helt fantastisk å ha med å gjøre!

Er det noen som har erfaringer på dette området, og kan gi noen gullkantede tips til oss? Vi vil jo gjerne at han skal ha det bra både inne og ute, og vi vil jo ikke kjefte på ham unødig om det er noe annet vi kunne gjort i stedet. Det kan virke som om han vil ha oppmerksomhet hele tiden, og det kan vi jo ikke gi ham til enhver tid, vi vil jo at han skal være i ro mellom slagene.
Hjelpe oss, værsåsnill?

Sengekos fra Chaos & Ida (dere skjønner hva jeg mener!)

Men senga deres får dere aaaaaldri tilbake!

UtstillingsChaos?

Skrevet av Chaos den 19. juni 2011

For en uke siden…

deltok Chaos på sitt første valpeshow, i regi av raserådet på Tollerfestivalen i Vestby. Jeg var kjempespent, og litt nervøs og stressa siden jeg forsov meg litt på morgenen og trodde at vi kom til å være der for sent. Jeg og Even var en liten tur ute på lørdagen sammen med fire andre gode venner av oss, og selv om det ikke ble så sent så var jeg fortsatt litt sen ut av sengen i dag. Men nok om det!

Da vi kom fram var det tydelig at her var det flere som hadde stått opp litt sent siden området holdt på å bli rigget opp da vi ankom. Litt flaks for oss siden vi da hadde litt ekstra tid. Også fikk vi tid til å møte Ekiro, pappaen til Chaos, som også skulle stilles ut. Og selvfølgelig eier Hilde, Tor og Vegard, veldig hyggelig! Ekiro er så flott og rolig, ikke ofte man ser en toller som læxern så mye som ham når det er pause!

Da valpeshowet skulle begynne kom også forvirringen. Jeg og Chaos sto der klare som egg for å komme inn i ringen da ringsekretæren ropte “hannvalper 4-6 måneder”. Deretter ropte hun opp to nummer, hvorav ingen av dem var mine, så jeg ble stående på sidelinjen og se på de to valpene som tuslet inn i ringen. Jeg som aldri har vært med på dette før tenkte “Jaja, de tar vel bare inn to og to av gangen da”, men jeg stusset litt allikevel, for dette var strengt tatt klassen Chaos skulle være med i! Det eneste jeg har fått beskjed om i utstillingssammenheng er at du går inn når nummeret ditt ropes opp, så ja…

Etter en ti minutters tid begynte jeg å ane ugler i mosen da valpene begynte å bli ferdige, og da oppdager Hilde og Tom at Chaos er registrert i feil klasse. Jeg løper til sekretariatet og forklarer, hun står der som et spørsmålstegn, og deretter løper hun inn i ringen for å oppklare misforståelsen til dommer. Jeg lunter etter henne på kommando og overhører noe voldsomt til diskusjon inne i ringen, før dommeren kommer bort til meg og sier: Du skulle jo ha kommet inn når vi ropte opp klassen hans!” med ordentlig sint stemme. Jeg , forfjamset som jeg er over den strenge tilbakemeldingen, svarer litt betuttet: “Jamen, jeg visste jo ikke det, dette er første gang vi deltar på noe sånt, nummeret mitt ble jo ikke ropt opp”,  og hun svarer “Nei, men da vet du det til neste gang, ikke sant?”. Voldsomt til attitude på denne dommeren da, trodde ikke valpeshow var såå seriøst, og de skal vel strengt tatt hjelpe de som ikke er erfarne med dette, ikke kjefte dem huden full, trodde jeg…

En litt betuttet Ida får kjeft av dommeren...

Uansett, vi fikk lov til å være med allikevel, selv om de andre valpene allerede hadde fått plasseringene sine, og det ikke kunne gjøres om på. Chaos var eksemplarisk, var fullt fokusert på meg da vi løp rundt, sto stille som en gud og lot seg ta på og undersøkes av dommer uten så mye som en liten klage, han var veldig flink, og fikk masse gode pølsebiter av mor:-)

Kritikken ble som følger:

“Tiltalende hannvalp, fint hode, bra hals og rygg. Fine vinkler, en anelse kort overarm, reell benstamme. Bra farge og pigmenter, bevegelser bra, trivelig temperament. Velvist!”

Det var ikke dårlig for å være første gang altså! Så nå gleder vi oss til neste gang, og da skal jeg sørge for at alt stemmer når den tid kommer!

En liten runde i ringen først.

Også så fokusert da!

Inn foran dommeren

Alt en liten valpetass må tåle altså...

Fliiiiiink!:-)

Og Chaos står som bare det.

Ha en strålende søndag, may the toller force be with you!;-)

- Ida & Chaos

En lang dag for små revetroll...

Irriterende hundeeiere og blanda drops

Jeg ser intenst på mammaen min...

Skrevet av Chaos den 8. juni 2011 

Et par innrømmelser…

Jeg har med tiden innsett at denne bloggingen kommer det bare til å være mor i huset, altså jeg, som står for (Even er ikke så engasjert i akkurat den delen som meg). Derfor skal jeg slutte å lure meg selv, og andre, for den saks skyld, og gjøre dette til min egen greie. Jeg kan altså si det med en gang: De gangene jeg så flott har omtalt meg med oss og vi, er det strengt tatt bare jeg som skriver… Even er altså helt uskyldig oppi dette hundeblogghysteriet mitt. Jeg kan også innrømme at jeg har sett på meg selv litt som den som kan og vet best når det kommer til oppdragelsen av dyret, så Even har gitt meg streng beskjed om å holde meg unna når han jobber med ham. Der fikk jeg den, frøken besserwisser! Unnskyld Even!

Nåvel, da var det ute av verden.

Neste mandag blir Chaos fire måneder gammel, og jeg stusser mer og mer over hvorfor han fortsatt lever. Med den kunnskapen om hundeoppdragelse vi satt med fra før burde han nesten ha ligget å hylt om nåde. På tross av dette har det begynt å bli “folk” av ham og, han sitter pent og biter lite, tisser ute og elsker barn. Han lar meg til og med klippe neglene hans uten å protestere nevneverdig. Ja, Chaos altså. I tillegg kommer han oftere og oftere når vi roper, han klarer seg fint alene i over to timer uten å bråke når vi går, og slutter å bølle når vi sier nei. Hm, når skjedde dette?
Sannheten er at han har vært så lett å lære ting at vi selv nesten ikke har klart å følge med i svingene. Klart, det er alltid ting som kan bli bedre, men han tar nye ting kun etter noen få repetisjoner. Vi har tydeligvis klart å finne de godbitene og metodene som funker på ham, og vi har fått en utrolig kontakt med ham! Snakk om å holde blikket fast på mammaen og pappaen sin, det er knapt så han enser godbiten jeg holder i hånda, og det må jeg si er helt herlig. Nå skal det sies at akkurat det har vi jobbet med fra første dagen, kanskje det er derfor han er så lærevillig?

Helt til vi går tur og møter andre hunder eller mennesker… Chaos vil hilse på alle, og alle vil jo hilse på ham, uansett hundeeiere eller ikke, og selv om jeg prøver å hinte til disse fremmede at vi ikke skal hilse, er det tilnærmet ingen som enser det, han er jo så søt der han drar seg frem og vil hilse på. Og de kommer bort og lar ham skjønne at det lønner seg å trekke i båndet, selv om jeg står stille…
En dame jeg møtte som ble trukket avgårde av en golden retriever kommenterte til og med mens jeg stoppet opp:
- Åh, driver du å trener på forbipassering uten å hilse?
Jeg svarer:
- ja, jeg vil lære ham at det lønner seg ikke å trekke i båndet.
Og hun sier:
- Det nytter ikke, vent til han er ett og et halvt år du, da er det mye lettere, mens hun ler og går bort til Chaos med hunden sin.
What?! Hva slags kommentar er det å komme med? Trodde jeg skulle kaste henne over gjerdet til Hageland der og da, men jeg besinnet meg og svarte, mens jeg dro med meg en uvillig Chaos:
- Vi skal ikke hilse nå, hadet!

Er det virkelig slik at man er forpliktet til å hilse på gud og hvermann som kommer forbi? Må man virkelig godta at alle har lyst til å dulle med hunden din? Forbanna irriterende, sier nå jeg. Neste gang skal jeg si at hunden min har rabies, da tenker jeg pipa får en annen lyd ja. Det er faktisk viktigere at hunden min blir veloppdragen, enn at et menneske jeg trolig ikke kommer til å se igjen får det som hun/han vil. Til alle hundeglade mennesker der ute: Spør eieren om dere kan hilse før du valser frem, og er det ikke greit, respekter det værsåsnill!

Se pappa, jeg fant snø på 17 mai, weeeee!!

Den siste tiden har vi vært gjennom både 17. mai, bursdag, tur på Kolsåstoppen, og ikke minst: Treff med Adorea-gjengen! Gøy å se andre hunder og eiere fra tidligere kull, og alle er så søte atte hjælp! Pappa Ekiro var med, søster Nahla og Embla var med og gleden over å se hverandre igjen var mildt sagt hjertelig. Tilsammen var det elleve tollere og to ridgebacker som møttes (oppdretteren vår har hatt Rhodesian Ridgeback-oppdrett også). Vi fikk hilse på Bailey, Ludo og Mille – knusbedårende alle sammen!

Vi fikk også prøvd oss på et ganske ukjent konsept som kalles rallylydighet, som ganske riktig lever opp til navnet sitt. Her skal du gjennom en slags bane der det er satt opp et visst antall poster med kommandoer på veien. Disse skal da gjennomføres med så bra presisjon som mulig, og her er det lov å bruke både stemme og tegn, genialt. Etter å ha fått demonstrert banen, tenkte jeg at Even kunne prøve først, men han stilte seg merkelig nok litt uvillig til dette først og kommenterte at:
- Nei, gjør det du, det er deg dette betyr mest for.
Hvorpå jeg, kjekk og grei, fordi jeg skulle passe meg for å ikke overkjøre ham:
- Nei, nei, gjør det du, dette er moro!

Han prøvde igjen å gi båndet til meg, men igjen nektet jeg, så da gikk han ut med Chaos etter seg.  Jeg synes det gikk overraskende dårlig, og stilte meg litt uforstående til dette. Det jeg selvfølgelig fikk forklart i etterkant var at Even ikke hadde fulgt med under selve demonstrasjonen så, han visste faktisk ikke hva han skulle gjøre… Ikke rart han var så ivrig på at jeg skulle overta! Ikke at det gikk så mye bedre da jeg prøvde meg etterpå da, men moro var det jo!

Ok, vi prøver oss

Var dette riktig, mon tro?

Hva sa du? Sitt, dekk, stå, ligg. hopp?

Det begynner å bli merkbar forskjell i størrelsen på Chaos og søstrene hans nå. Både høyden, lengden og bredden var forskjellig, og spesielt Nahla kunne man se var over gjennomsnittet glad i mat (hehe, no offense Petter og Siw, Nahla er en herlig liten tjukkebolle;-)). Chaos derimot har begynt å teste oss for å se om han får noe annet å spise, så han driver å gjør seg til når han får maten sin nå. Men vi gir ikke etter og bytter fôr helt enda, og heldigvis har hunder næringsvett og spiser når de sultne nok, fortalte damen i dyrebutikken meg i går.

Og det kan man jo si stemmer godt det. I et ubevoktet øyblikk der jeg og Even sto i døra og sa hadet til familien min som hadde vært på bursdagskakebesøk, klarte Chaos og slikke av all glasuren på den resterende sjokoladekaken som sto på stuebordet! Vræææææl!!! Vi kasta oss over bordet og dyttet ham vekk, mens han uforstående hoppet unna – vi skulle jo ikke spise den, tydeligvis? Dyrlegen ble selvsagt ringt siden, som alle vet, mørk sjokolade er supergiftig for hunder å få i seg! HELDIGVIS beroliget dyrlegen oss med at han hadde spist altfor lite til å bli syk så da slappet vi av igjen etter å ha stukket fingre i halsen på det stakkars dyret for å fremkalle brekninger. Sorry Chaos! Men ikke gjør sånn igjen, er du snill. Og heldigvis er alt bra med ham, han spiser og sover og leker som normalt.
Til helgen, altså søndag 12. juni, skal Chaos være med på valpeshow under Tollerfestivalen i Vestby. Jeg ser helst at ingen kommer og ser på siden vi ikke har noen anelse om hvordan man oppfører seg i ringen, men da tror jeg vi har meldt oss på feil aktivitet… Uansett skal vi ihvertfall være med retrieverklubben opp på Ekeberg i kveld for å lære oss noen tips og triks til utstillingen, det blir sikkert moro!

Til neste gang, ha en fremragende helg, may the toller force be with you!
- Ida

Valpeshow på Tollerfestivalen i Vestby

Skrevet av Chaos den 8. juni 2011

Utstillingstriks og tips

Søndag skal Chaos være med på sitt første valpeshow, noe jeg tror kan bli veldig moro! Jeg er ikke sikkert på om jeg kommer til å stille ham ut senere, men det er greit å få en indikasjon på om han er bra bygd og har riktig utseende. Man vet jo aldri om han kanskje kan brukes i noe avl en gang!:-)

I kveld dro vi derfor på utstillingskurs med retrieverklubben på Ekeberg camping, og denne gangen ville også Even være med så det var hyggelig! Dette kurset er hver onsdag på samme sted og passer for alle som ønsker å lære seg noen triks, forutsatt at du har en retriever da (det koster 50 kr per gang og er veldig sosialt og moro).

Jeg var litt usikker på om Chaos kom til å klare å konsentrere seg med så mange andre spennende hunder og lukter, og selv om han selvsagt var nysgjerrig gikk det veldig fint (litt indrefilet av svin gjør alltid susen, hehe;-)). Instruktøren på kurset roste oss for kjempegod kontakt, og at han traver veldig fint på siden av meg, og det var moro! Da har vi ihvertfall gjort noe riktig. Vi fikk beskjed om å trene mer på STÅ, og det å bli tatt på generelt, spesielt i munnen da dommeren skal vurdere tenner og tannkjøtt, så da er det øving på det de neste dagene.

Even har stålkontroll!

Almost there...

Der satt den! Flinke, tålmodige hunden!

Ellers møtte vi noen kjempefine tollerjenter og en haug med golden retrievere som vi lekte med i pausene.

Har du en pinne til meg kanskje...?

Moro med lekekompiser!

For dere som skal til Vestby på søndag, vi sees der!:-)

- Ida