For å si det sånn: It's not only only å ha to usteriliserte tenåringshannhunder under samme tak, samtidig. Det får ihvertfall jeg og Even erfare nå! Men guri, så moro det er!
Som noen vet passer vi Chaos' bror Ecco i to uker, starting forrige søndag. Ellen og Kjell kom kjørende helt fra bartebyen Trondheim for å avlevere ham her før de dro til Gardermoen og videre på to ukers ferie til min og Evens favorittby, New York. Heldiggrisene! Frem til torsdag var det bare meg og Ecco siden Chaos og Even var på fisketur på Finnmarksvidda i fem dager. Disse dagene brukte vi til å bli kjent, til å lære oss hverandres vaner og uvaner, gå pølsespor og turer i skogen sammen. Ecco brukte noen dager på å slå seg til ro, litt forvirra over nye lukter lyder, nytt hus - og for å ikke glemme, nytt menneske å forholde seg til! Kan tenke meg at dette kan gjøre hvilken som helst tass litt lost. Forskjellene mellom Ecco og Chaos er ikke vanskelige å oppdage. For det første er Ecco dritsvær! Chaos ser ut som en liten pingle i forhold, holdt på å le meg ihjel første gang jeg så de to sammen. I tillegg er han ganske sterk og bestemt, og han prøvde seg på en del triks de første dagene for å få det som han ville, men slikt funker ikke på meg dessverre. Han lot som om han ikke skjønte en del kommandoer, som for eksempel sitt og stå, men mamma Ellen har ettertrykkelig forklart at dette bare er tull og fanteri, så han tilpasset seg etterhvert og synes vel strengt tatt ikke jeg er så verst som hundevakt allikevel. Han har fullstendig skrekk for selen sin og når jeg tar den frem blir han helt stiv som en stokk til han har fått den vel på. Da går det fint og han rister seg litt før han er klar for tur og har glemt den fryktede selen. Ecco har kommet i spøkelsesalderen og bjeffer stort sett på alt som kan være farlig dvs. busker, mennesker med rulleski, tilhengere, mopeder, statuer osv. Dessuten kan han nok komme litt brått på de fleste og vil helst hilse på alle som går forbi - spesielt andre hunder. Med andre ord er han nok en helt typisk tollerhann som til tider henger i taklampa siden han er så oppspilt. Og at han har personlighet, det skal han ha! Istedetfor å slikke i ansiktet hilser han gjerne ved å nibble litt på øret ditt, og kanskje også nesen en gang i blant. Så flere ganger har jeg blitt klissvåt på øret om jeg har satt meg ned og laget skikkelig kosestemme. I tillegg tror jeg han lider av en anelse personlighetsforstyrrelse - han gnir seg nemlig mot meg som en katt gjør hvis han skal kose ordentlig, og jeg velter nesten hver gang, mens jeg hikster av latter - fordi han er jo så diger (ja, Ellen og Kjell, i mine øyne er han jo det, han veier 23,5 kg mens minihunden vår veier 17,5)! De første dagene trodde jeg faktisk at han aldri skulle roe seg, men etter det ble han ganske så behagelig å være sammen med og lå stort sett og sov hele dagen mens jeg satt og jobbet. Om jeg skulle dra og trene hadde han det helt strålende på gangen og kjøkkenet de få timene det varte, og ellers bondet vi med skogsturer og vassing i bekker og på stranden. Litt trening mellom slagene fikk vi også til - alt fra triks og godissøk inne, til naturagility i skogen. Alt i alt, en veldg hyggelig uke der vi fikk bedre og bedre kontakt hver dag.
 |
| Rulle seg litt i lyngen, aaaaaaah..... |
 |
| Får jeg noe....? |
 |
| Sove litt på beina til Ida |
Såh, dere kan jo tro jeg var spent på hvordan det skulle gå å legge til enda en hund og et menneske inn i ligningen. Kom de til å bare ville hoppe rundt og leke hele tiden? Ville de være skeptiske? Eller, skrekk og gru, kanskje de ikke utstår hverandre??
Jeg kjørte opp til Gardermoen torsdag kveld for å hente Even og Chaos mens Ecco ble igjen hjemme og chilla. Chaos, som da var ganske sliten etter fem dagers tur på vidda og i telt, ble litt tatt på senga da en vilter hund nærmest overfalt oss i døra, hvem i svarte var dette?? Vi gikk ut på bli kjent-tur med en gang og bortsett fra et par kjekkasmanøvere fra Ecco så dette ut til å gå greit, enn så lenge. Meeeeeen vi konkluderte nok litt fort. Ecco forsto nok ikke helt at Chaos er fast inventar av dette huset og flokken, så han gjorde sitt beste for å fortelle Chaos at han skulle være sjefen, og var nokså pågående og yppete resten av kvelden. Chaos er jo pasifist og ønsker overhodet ikke bråk, så det var tydelig at han ikke synes det var superålreit å bli forsøkt ridd på hele kvelden. Han sa ifra et par ganger, og vi måtte ta Ecco unna ved enkelte anledninger også. Til slutt ble Chaos så lei at han la seg på rygg for å bli ferdig med saken, og først da roet Ecco seg litt også, heldigvis.
Helgen har vi tilbragt på Kvitfjell, på et palass av en hytte vi lånte av noen venner av familien min. Begge hundene tok opp, vel, det meste av bagasjerommet...
 |
| Lille Mini fikk buret, mens Giganten fikk plassen ved siden av. |
 |
| Jepp, klar for tur, ja..... |
|
|
Kvitfjell er ikke akkurat populært om sommeren, så vi hadde vel strengt tatt hele fjellet for oss selv. Bortsett fra de sommerbeitende sauene med bjeller, var det nesten ikke en lyd å oppdrive så fokuset ble på oss og hundene, god mat, vin og turer i fjellet. Noen av favorittingene til Even og meg, uten tvil :-)
Lørdagen ble det en våt tur i skauen for oss alle fire, ukjent og ulendt terreng samt vanntette klær som plutselig ikke var vanntette lenger var nok ikke helt planlagt, men hundene koste seg veldig mye og med unntak av et par kjekkasmomenter fra Eccos side, ble det riktig så idyllisk.
 |
| Posering for bildets skyld, Chaos viser hvordan |
 |
| Og Ecco følger etter! |
 |
| Også litt samkjørt posering da! |
Da jeg hadde klart å feilberegne fôr til hundene, dro vi ned til Ringebu etter turen vår og kjøpte en stor kjøttbit som gutta skulle få dele på (minus Even da). Dette ble populært! Chaos er vant til å få en del rått kjøtt å tygge på, Ecco var litt usikker i begynnelsen på hva han skulle gjøre med hele saken, det var jo bein og det hele i den. Han skjønte fort hva som var greia og både Mini og Giganten koste seg i hvert sitt hjørne, mens de voksne spiste biff og bakt potet ala Even. Heldige oss!
Resten av kvelden ble det bare kos og sovende hunder for det meste.
 |
| Mmmm, en ødelagt plastball.... |
 |
| Ecco er bittelitt misunnelig |
 |
| og må derfor kjekke seg litt. |
 |
| Og tygge litt igjen |
 |
| Jaja, får vel sove litt i mens da! Grisenese, sa du? |
 |
| Lille Chaos i et av sine søteste øyeblikk - lengtende etter leken som Ecco har i munnen. |
 |
| Bilde sa da? Vent da, så skal jeg gjøre meg lekker. |
 |
| Kunstnerisk tomatsalat ala Even :-) |
Søndagen spiste vi en rolig frokost og tok turen oppover Kvitfjellbakkene. Hundene fikk nok av sauebæsj å snuse på og fikk løpe fritt med langline på. Det var relativt klamt og hett denne søndagen så et par pauser i stigningen regnet vi med.
 |
| Even har full kontroll |
 |
| Bittelitt størrelseforskjell kanskje? |
 |
| Nyter den tåkete utsikten. |
 |
| Litt trening innimellom må til! |
Veldig idyllisk, ihvertfall om det ikke hadde begynt å høljregne da vi hadde kommet oss halvveis ned igjen. Altså ble vi våte. Igjen. Men alle kunne være veldig enige om at vi hadde en kjempehyggelig helg på fjellet.
Og alt dette gir nok inntrykk av at alt har gått strykende hele veien, men det stemmer nok ikke helt. Som nevnt helt øverst i dette innlegget kan det være en utfordring å ha to jevngamle unge hannhunder sammen og det har vi fått erfare flere ganger.
Chaos er en mild og underdaning hund som begynner å bli ganske ferdig med bøllealderen og selv da var han ikke spesielt slitsom å ha med å gjøre, selv om han har og har hatt sine sider han og. Ecco er hans strake motsetning, bestemt og dominerende av type, noe som kunne resultere i et par (korte) basketak. Ecco utfordret stadig Chaos og ved to anledninger prøvde han å knurre til seg maten og griseøret til broren sin, noe Chaos ikke godtok til slutt. Etter lørdagen var vi usikre på om vi egentlig burde ha dem noe særlig sammen, siden det virket som om det pågikk en stadig kamp om status mellom de to. Noen ganger måtte vi avlede før det skjedde noe, og Chaos søkte seg veldig til oss om han synes det ble masete. Vi vurderte tanken på om Chaos skulle få være hos svigers noen dager, om situasjonen forble den samme innen mandag.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe! Mandagen kom, Even dro på jobb og hundene har vært helt perlevenner i hele dag. Sånn hvis vi ser bort fra at de begge fyrer opp hverandre om en av dem skulle begynne å bjeffe, virker det som om de har funnet den gyldne middelvei og kompromisset. Og ingenting er bedre enn det. Nå gjenstår det å se hva de neste dagene bringer også håper vi denne harmoniske hverdagen fortsetter. Begge gutta er jo bare herlige, bare en tollereier kan forstå at vi synes det!
Tvi tvi!
Ida, Chaos og Ecco.
