På lørdag ble han angrepet av en annen hund. Helt uprovosert. Det gikk så fort at jeg ikke engang fikk med meg at han ble bitt. Dette var det som skjedde:
Jeg og Chaos tok morgenturen i nabolaget vårt på Bestum som vi ofte gjør. Det er masse smågater og stier med mye å snuse på så det er en fin tur å starte dagen med. Vi pleier å gå ned en sti som fører til Mærradalsbekken. Chaos går mye løs, noe vi har trent på masse nettopp for at vi skal kunne nyte turene best mulig, og siden han i tillegg er veldig forsiktig med hannhunder er jeg aldri redd for at han skal starte noe bråk med dem. Pascifist er nok den beste beskrivelsen på ham.
Det var på denne stien vi møtte en mann med en portugisisk vannhund i bånd. Chaos har veldig tydelig kroppsspråk og jeg skjønte flere titalls meter unna at dette vr en hannhund siden han da holder seg ved siden av meg og ikke ønsker å hilse (noe han veldig gjerne gjør med tisper). Når vi kommer til et åpent område går Chaos bevisst unna en fem-seks meter og blir stående halvveis vendt bort fra stien, for at den andre hunden skulle få passere, på dette tidspunktet er fortsatt den andre hunden ti meter unna, så vi har god tid og godt med plass. Det som så skjer når mannen og hunden kommer til der vi er begynner den å trekke i båndet mot Chaos. Eieren lar seg trekke med, mens han spør meg "er det en hannhund?", og jeg svarer ja. Chaos står fortsatt stille, men bøyer hodet litt ned og gjør seg underdanig, som han alltid gjør når hannhunder er litt brå. Og plutselig, på brøkdelen av et sekund glefser denne hunden etter Chaos, hvorpå Chaos skvetter unna og steller seg mange meter bort. Jeg tar en rask titt på Chaos og ser ingen skader, så jeg blir stående i ett minutt for å snakke litt med eieren. Det er på dette tidspunktet eieren forteller meg at hunden hans har en tendens til å være brysk mot andre hannhunder, men at han har begynt å bli mye bedre. Så jeg repliserte med at "det var godt han hadde hunden i bånd" før vi gikk hver vår vei uten å tenke noe mer på den saken.
Ca. 300 meter lengre bort tenkte jeg at jeg bare skulle se litt nøyere på Chaos for å være sikker på at dette hadde gått bra.
Både under og over øyet så jeg plutselig to hull i huden, det ene rant det litt blod fra. Hjertet mitt hoppet over ett par slag og jeg snudde meg for å prøve å finne mannen igjen, men altfor sent, jeg ante ikke hvilken retning han hadde gått. Jeg kjente at jeg ble sint og lei meg, først på meg selv fordi jeg ikke hadde tatt denne sjekken med en gang, deretter på mannen som ikke hadde stoppet hunden sin fra å komme bort til Chaos når han visste at den utagerer fra før. Chaos viste ingen tegn til å ha blitt preget av opplevelsen, og han skrek ikke til heller da den andre hunden beit, og det er jo også noen av grunnene til at jeg ikke reagerte nevneverdig på denne hendelsen...
Jeg dro ihvertfall til Volvat Dyreklinikk på Hoff som har drop-in på lørdager. Og der fikk jeg se hvor dype disse bittene faktisk var. Dyrlegen barberte bort håret under øyet og konstaterte at det var to dype lommer. Det var bare flaks at ikke det var blitt hull tvers igjennom, eller at øyet var blitt skadet. Chaos måtte legges i narkose og jeg fikk så vondt av ham der han kjempet for å holde seg våken. Til og med veterinæren sa at ikke skulle være mulig å holde seg så våken med den dosen han hadde fått. Stakkar lille, snille gutten min.
Øyet og sårene måtte skylles grundig fri for bakterier med en sonde som ble stukket ned i begge hullene. Deretter fikk han en salve på øyet for å holde det rent.
Resultat: Antibiotika og salve to ganger om dagen en hel uke. Regningen kom på 2200 kr. Takk og lov for Agria dyreforsikring, ellers hadde dette blitt veldig dyrt. Veterinæren sa at dette skal egentlig den andre hundeeieren dekke, men siden jeg ikke var så snarrådig og ba om kontaktinformasjonen hans er jo ikke det en mulighet per dags dato ihvertfall... Det som er kjipt er at han nå går rundt og aner fred og ingen fare og mest sannsynlig vil hunden hans gjøre det samme igjen med neste hannhund. Og da er det ikke sikkert det går like "bra" om man kan si det på den måten... Jeg ville aldri bedt noen om å avlive hunden sin pga. noe sånt, men det er eierens ansvar å sørge for at hunden ikke forårsaker frykt eller skade på andre, og dette skulle jeg gjerne ha sagt til ham.Jeg lærte ihvertfall en lekse denne gangen. Jeg har vært alt for overbærende med folk jeg har møtt som slipper hudnene sine bort til Chaos, og jeg ønsker ikke å utsette Chaos for ubehageligheter når han helt tydelig viser dempende signaler til andre hunder, og ikke blir hørt. Nå kommer jeg til å bli den "sure "hundeeieren som sier ifra til folk om at de skal holde seg unna. Hundeeiere som ikke har peiling er ikke den typen hundefolk jeg ønsker å bli venn med uansett, så det ser jeg på som det minste problemet. Det viktigste er at hunden min er trygg og vet at jeg beskytter ham. Heldigvis er Chaos sterk i psyken så han oppfører seg som om ingenting har skjedd, men sånne opplevelser kan gjøre en hund veldig usikker, og til og med aggressiv, og det er det siste jeg ønsker for Chaos.
Så folkens, vær så snill og lær litt om signaler hunden gir, ha respekt for hundeeiere som ikke ønsker at andres hunder skal hilse i hytt og pine, ikke la hunder hilse på hverandre i bånd, og sist men ikke minst: spør den andre eieren om det er i orden før man bare braser bort. Det er faktisk etikette i hundeverdenen også!
Ida & Chaos (som får ekstra mye kos og godbiter nå)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar