Vår kjære lille rev er ikke mye alene hjemme, han er med omtrent overalt. Allikevel brukte vi tid på å venne ham til å være alene hjemme i perioder. Mye tid (ut til postkassen, komme tilbake, tømme søppel, komme tilbake, gå en runde rundt huset, komme tilbake osv.) Og det ga jo resultater, han ble tryggere og tryggere og lå og sov mesteparten av tiden. Da jeg begynte å jobbe i Her og Nå i fjor høst slet vi litt med å venne ham til å være alene hjemme hver dag, men det gikk det og. Radioen var på, og alt som kunne ødelegges og tygges på mens vi var borte hadde vi klokelig gjemt unna og utenfor rekkevidde for Chaos. Men, vi som alle andre kan glemme. Så dette innlegget er dedikert til noen av tingene Chaos har klart å få tak i og bite i stykker når han har vært alene hjemme. Rest in peace!
 |
| Evens nyinnkjøpte HDMI-kabel |
 |
| Pocketboken min |
 |
| Hyllen på tresofabordet vi fikk av foreldrene mine før jul |
|
 |
| Hjørnet på sofabordet |
 |
| Det andre hjørnet på sofabordet |
 |
| Skrivebordet mitt |
 |
| Valpepermen |
 |
| Sisalteppet vårt |
 |
| Chaos har spisset klørne på gipsveggen over sengen |
 |
| Post It-lappene mine |
 |
| X antall penner |
 |
| Min fine duskelue med snorer. Gjett hva som mangler? |
Dette er et lite utvalg av ting som har møtt sin skjebne i Chaos' munn. Blant andre ting finner vi:
En kortstokk, en pc-mus (den var seriøst ikke til å kjenne igjen, tusen små biter), et par baller med noe skumgummilignende innhold (de lever ikke lenge hjemme hos oss) og en masse papirer og blader. Og hver gang noe sånt har skjedd kommer vi hjem til dette blikket:
 |
| Men jeg kan da aldri gjøre noe gærent, jeg er jo så søøøøøøt? |
Og da er det egentlig bare å telle til ti inni seg og gi en kjempekos! Ingen av de tingene er jo uerstattelige for oss, men vi må jo innrømme at det hadde vært fint å kunne dra og trene en time eller dra i butikken uten å lure på om Chaos har funnet noe nytt å bite på i mellomtiden. Chaos liker ikke å være alene hjemme, som hunder flest, og jeg har jo skjønt at vi ikke er de eneste som må gjemme unna ting når vi forlater hjemmet en stund. Må vi starte på scratch med hjemme-alene-trening? Er det bare en fase, han har jo nettopp rundet året? Om noen har noen gode tips, kom gjerne med dem:-)
Ha en trivelig dag!
Ida & Chaos
Huff a meg!!! Slemme lille Chaos :)) Dette forteller meg bare at Chaos er en lykkelig hund som er så sjeldent alene at han synes super synd på seg selv når han først må :))
SvarSlettDet er kanskje dårlig gjort å si det, men Ludo har aldri ødelagt noe alene hjemme, men vi trente DRITMYE på det fra hun var bitteliten for hun har dessverre måtte være en del alene hjemme.
Vi laget en liten port i kjøkkendør åpningen sånn at hun bare kunne være på kjøkkenet. Der når hun ikke opp til benker og hun har ALT hun kan trenge på gulvet. Bamser, tepper, puter og selvfølgelig mat og drikke. Etterhvert så gav hun opp og sov seg gjennom alenetiden og det gjør hun fremdeles.
Vi bruker kjøkkenløsningen også hvis hun blir for gira og trenger å roe seg. Da er det rett inn og lukket port til hun legger seg rolig ned, da får hun komme ut. Dette har funket veldig bra for oss, så kanskje det kan funke på Chaos?
Uansett LYKKE til!! Han er jo så søt og uskyldig :)))
Klem Kine
Ramos ble plutselig redd for å være alene da han var 6-7 mnd. (bjeffet og gråt) vi startet på nytt med korte, intervaller, dog lenger enn å bare gå til søpla/ postkassen, for det skjønte han.. Etter litt trening roet han seg og legger seg når han skjønner at vi skal gå nå. Han er med meg å dagtid, men av og til må han jo være alene fordet. Fryktelig med en hund som har så seperasjonsangst at man ikke kan handle uten hunden, så best å lære, hver og en :)
SvarSlettTuva
Hehehehe, hørtes VELDIG kjent ut! Ecco har spist opp både vaksinasjonskortet sitt og lokket på forbøtta si(hardplast). Og en del pledd, tepper, magasiner og bøker. Tror vi skylder på Bijekiro-kombinasjonen og sier at det er genene som gjør det. ;) ;)
SvarSlettEcco er heldigvis trygg i buret sitt og søker dit når han vil sove, og går gjerne inn der når han skal være alene, så vi holder han konsekvent der. Har laget det koselig inni buret med masse pledd og pledd også over buret slik at det blir en koselig hule. Funker flott, minuset er bare at han blir litt avhengig av buret og ikke slår seg til ro andre steder når han skal sove om natten. Hvis vi har ham på soverommet går han bare rundt hele natten og finner ingen gode plasser å sove på.
Litt av en nøtt det der, altså.