Ignorance is bliss?

Skrevet av Chaos den 9. februar 2012

Slik ligger det an…

De fleste som kjenner meg er veldig klar over at jeg er og alltid har vært svært glad i dyr. Med dette følger også et brennende ønske om at alle dyr skal ha rett på et vern og god livskvalitet. Jeg har ved flere anledninger lagt ut kommentarer, bilder eller videoer på Facebook i forbindelse med saker innenfor dette mer og mer diskuterte temaet. Jeg uttykker sterke følelser i forbindelse med folk som bedriver dyremishandling, eller på annen måte nedprioriterer dyrenes velferd og livskvalitet for økonomisk vinning. Jeg ønsker sterkt å skape en saklig debatt der folk som har en konstruktiv mening (les: ikke drittslenging) om temaet deltar. I det siste har jeg blitt gjort oppmerksom på at flere misforstår hva det faktisk er jeg står for. Noen mener at synspunktene mine kanskje ikke egner seg for Facebook siden mange ser på det sosiale nettverket som en kommunikasjonskanal der man kun deler private gjøremål. Det er helt i orden for meg at mange helst kun deler frokosten eller løpeturen sin med sine Facebook-venner, men jeg vet også at mange ser på det som en mulighet for å spre informasjon om noe de brenner for. Dyrevern opptar meg mye på fritiden også, derfor er det for meg helt naturlig at min Facebook-aktivitet også gjenspeiles av det.

Så hva er det Ida egentlig står for? Løper jeg rundt i sorte klær og finlandshette og slipper ut rev og mink fra pelsoppdrettsanleggene? Tagger jeg ned mennesker som går rundt ute med pelskåpene/kragene/luene sine? Er jeg en veganer som bare spiser frukt som har falt ned fra trærne på egenhånd fordi det er et eneste som har dødd en naturlig død? Deltar jeg med useriøse innlegg i debatter om dyrevelferd og rakker ned på andre? Selvfølgelig ikke! Når det kommer til temaet dyrevern snakker jeg om å ivareta dyrenes rettigheter og snakke for dem som ikke kan snakke for seg selv. Jeg er laga slik at jeg føler empati med  dyrene våre og synes de fortjener en sjanse til å leve et fullverdig og godt liv på linje med oss mennesker. Jeg har overhodet ingenting imot elghodet på hytteveggen din eller skinn og pels som er et resultat av foreksempel jakt eller reindrift der hele dyret blir utnyttet. Selv har jeg et reinskinn liggende hjemme, uten dårlig samvittighet for det. Dette kommer av at jeg skiller klart mellom tradisjonell jakt der dyret ikke blir påført noen lidelse i forkant, og kommersiell utnyttelse der pengene er viktigst. Det er lagt inn restriksjoner i forhold til hvor mye som kan skytes hvert år slik at det ikke blir drevet rovjakt og dyrene får leve ute i det fri. Dette gjelder også for jakt på den meget utbredte rødreven, der bestanden blir holdt på et stabilt nivå for å opprettholde balansen i naturen. Jeg er også svært positiv til kyllingbønder som driver økologisk virksomhet, og som sørger for at dyrene blir verdig behandlet fra de blir født til de dør. De ekstra kronene det koster meg å kjøpe deres produkter betaler jeg mer enn gjerne i bytte for dyrenes livskvalitet. Noen eksempler på hva man kan se etter finner finner man her.

Det jeg derimot ikke under noen omstendigheter kan forsvare er den kommersielle pelsdyroppdrettsdriften. I Norge blir 800 000 rev og mink holdt innesperret i små bur hele livet kun for å bli en pelskåpe/krage/pynt for mennesker. Burene består kun av netting og er under én kvadratmeter store. Ingen av dyrene får noen gang utløp for sine naturlige instinkter og behov; reven jakter, graver huler, leker og løper. I det fri har reven flere kvadratkilometer å boltre seg på. Minken på sin side har tilgang på 1/4 kvm plass fordelt på to dyr, og de har aldri kontakt med sitt natulige element, som er vann. Minken er ikke naturlig et flokkdyr, men blir tvunget til å forholde seg til fremmede mink hele sitt korte liv. Grunnet mangelen på nevnte stimulier i oppdrettsanleggene utvikler dyrene tvangsatferder som å sirkle rundt ustanselig i burene sine, eller bli fullstendig apatiske. Mange dyr dreper sine egne unger, gnager på og spiser egne kroppsdeler, og blir sittende i sin egen avføring grunnet det dårlige renholdet. Både rev og mink opplever det som sterkt ubehagelig å være i nærheten av mennesker da begge dyrene er svært sky. Når reven skal avlives blir den holdt fast med tang rundt halsen, mens den får strøm gjennom eletroder plassert i munnen og i endetarmen. Minken blir plassert i kasser som blir fyllt med CO2-gass, ofte uten bedøvelse i forkant. Alt dette for at vi skal kunne bruke et materiale som vi ikke har hatt bruk for på flere titalls år. Vi bruker det fordi vi synes det er pent, og de fleste dyrene lever under disse forferdelige vilkårene fordi de skal bli en pelsremse på en jakke, eller langs kanten på en hanske.

Som tidligere nevnt er det livskaliteten til dyrene som utgjør forskjellen. I Norge har vi en dyrevelferdslov som egentlig ikke tillater denne form for kynisk utnyttelse av dyr der de påføres lidelse. Allikevel har pelsindustrien fått holde på slik i svært mange år. I mine, og i mange andres øyne har dyr en egenverdi og et stort følelsesspekter. De føler glede, sorg, usikkerhet, smerte og redsel slik vi gjør, men fordi de ikke har en egen stemme ansees de ikke som vesener som fortjener et fullverdig liv. Det fortviler meg at mennesker systematisk utnytter de svake i samfunnet fordi de ikke kan protestere. Pelsdyroppdrett er den mest groteske og unødvendige formen for mishandling jeg vet om, og heldigvis så er flere og flere med meg. Alle de politiske partiene bortsett fra Høyre og Sp er for å avvikle pelsnæringen da den slik den er i dag ikke tilfredsstiller kravene til dyrevelferd og dyrevelferdsloven. Pelsdyrbøndene har gang på gang mislykkes i å bevise noen forbedring i driften selv om de har hatt ti år på seg. Per dags dato subsidieres pelsnæringen med 50 millioner kroner årlig av staten, noe det jobbes hardt med å få en slutt på, heldigvis.

Til dere som kjenner meg, bruker pels i en eller annen form og unngår å snakke med meg av frykt for hva som skal komme ut av munnen min: Jeg synes det står mye større respekt av mennesker som setter seg inn i hva som foregår på pelsfarmene, men faktisk kan si at de blåser i det, enn de som velger å lukke øyene for sannheten fordi de synes pels er så fint. Jeg tror dessverre mange mennesker lever etter utsagnet “Ignorance is bliss”, og at det er nettopp uvitenhet, både bevisst og ubevisst som er den største synderen. Også er det jo også de da, som av en eller annen grunn tror at folk som brenner for dyrevelferd ikke bryr seg om noe annet. Det er bare i menneskeverden det ene utelukker det andre. Jeg selv har vært (og er fortsatt) SOS Barnebyer-fadder i fem år i tillegg til å donere penger til både Redd Barna, Blindeforbundet, WWF og diverse andre organisasjoner jevnlig. Jeg vet at det finnes foreldre som aldri skulle fått lov til å få barn i likhet med at det finnes mennesker som aldri skulle hatt dyr. Jeg gråter når jeg ser utsultede  og AIDS-syke barn i Afrika og synes det er hårreisende at medisiner ikke blir tilbudt fordi de er lutfattige. Men her er det så mange som engasjerer seg at jeg synes det må være greit at jeg velger å fokusere på dyren, som gjerne blir glemt i den store sammenhengen.

Jeg håper i fremtiden at de som lurer på hva jeg egentlig mener, eller bare er nysgjerrige på engasjementet mitt rett og slett kommer og spør meg, det er på høy tid at vi kommer ut av skallet vårt og stiller spørsmål.

 På Dyrevernalliansens nettside kan du lese mer om deres jobb for dyrene våre. Vær bevisst og ta et standpunkt! Ville du satt hunden din i bur hele livet?

Ida & Chaos