Chaos alene hjemme

Vår kjære lille rev er ikke mye alene hjemme, han er med omtrent overalt. Allikevel brukte vi tid på å venne ham til å være alene hjemme i perioder. Mye tid (ut til postkassen, komme tilbake, tømme søppel, komme tilbake, gå en runde rundt huset, komme tilbake osv.) Og det ga jo resultater, han ble tryggere og tryggere og lå og sov mesteparten av tiden. Da jeg begynte å jobbe i Her og Nå i fjor høst slet vi litt med å venne ham til å være alene hjemme hver dag, men det gikk det og. Radioen var på, og alt som kunne ødelegges og tygges på mens vi var borte hadde vi klokelig gjemt unna og utenfor rekkevidde for Chaos. Men, vi som alle andre kan glemme. Så dette innlegget er dedikert til noen av tingene Chaos har klart å få tak i og bite i stykker når han har vært alene hjemme. Rest in peace!

Evens nyinnkjøpte HDMI-kabel

Pocketboken min

Hyllen på tresofabordet vi fikk av foreldrene mine før jul

Hjørnet på sofabordet

Det andre hjørnet på sofabordet

Skrivebordet mitt

Valpepermen

Sisalteppet vårt

Chaos har spisset klørne på gipsveggen over sengen

Post It-lappene mine

X antall penner

Min fine duskelue med snorer. Gjett hva som mangler?

Dette er et lite utvalg av ting som har møtt sin skjebne i Chaos' munn. Blant andre ting finner vi:
En kortstokk, en pc-mus (den var seriøst ikke til å kjenne igjen, tusen små biter), et par baller med noe skumgummilignende innhold (de lever ikke lenge hjemme hos oss) og en masse papirer og blader. Og hver gang noe sånt har skjedd kommer vi hjem til dette blikket:

Men jeg kan da aldri gjøre noe gærent, jeg er jo så søøøøøøt?

Og da er det egentlig bare å telle til ti inni seg og gi en kjempekos! Ingen av de tingene er jo uerstattelige for oss, men vi må jo innrømme at det hadde vært fint å kunne dra og trene en time eller dra i butikken uten å lure på om Chaos har funnet noe nytt å bite på i mellomtiden. Chaos liker ikke å være alene hjemme, som hunder flest, og jeg har jo skjønt at vi ikke er de eneste som må gjemme unna ting når vi forlater hjemmet en stund. Må vi starte på scratch med hjemme-alene-trening? Er det bare en fase, han har jo nettopp rundet året? Om noen har noen gode tips, kom gjerne med dem:-)

Ha en trivelig dag!

Ida & Chaos

En helg i solen

For en nydelig helg vi har hatt i Oslo! Rene påskestemningen i hovedstaden, og det kunne man jo ikke kaste bort. Lørdag tok Even og jeg med oss Chaos på tur opp til Brunkollen i Nordmarka. Chaos er helt gal etter å være i skogen og han løper rundt i ren og skjær gledesrus mellom trærne. Vi prøvde de nye potesokkene vi kjøpte til ham og selv om han oppfører seg og ser ut som en skadet kamel når han får på seg potesokker, glemte han dem veeeeldig fort så snart han fikk skogen og all snøen rundt seg.

Beste, beste snøen i verden!

"Atte dette er digg ass!"

Viktig og rulle og gnikke seg før snøen forsvinner!

"Hm? Ser jeg en pinne?"

Vel fremme på Brunkollen nøt vi voksne hver vår bolle og en solo, mens en meget fornærmet rød rev måtte ta til takke med leverbiter, selv om han fikk lurt til seg en liten bollebit til slutt. Turen tilbake til bilen var like hyggelig, og til og med Chaos hadde fått utløp for mesteparten av energien sin så han tok en rolig kveld, mens vi hadde besøk av en kartong med vin og gode venner.

Søndag begynte vi dagen med å delta på treff med Østlandstollerne, en gruppe mennesker som møtes en gang i måneden og trener blant annet jakt med tollerne sine, og alle som har toller er hjertelig velkommen til å delta. Treffet denne gangen ble holdt utenfor lokalet til Retrieverklubben og vi var hele 14 ekvipasjer som deltok. Her møtte vi Mari med sin toller Fenris, som er fra kullet etter Chaos, en kjempeflott og balansert hund, med en veldig flink og lydhør eier. Hilde, som eier Ekiro, pappaen til Chaos (og har selverklært hundegalskap), fungerte som instruktør for oss uerfarne og vi trente på sitt og bli, fri ved fot, og dummyapportering. Dette var første gang Chaos ser en dummy og han er jo vant til å tygge på alt han får i munnen eller henter, så det var litt  pussig å ikke få lov til å slite i stykker "byttet" sitt. Og det er jo hele poenget med å ha en apportør. Liten vits med en hund som kommer tilbake med et halvveis oppspist bytte, så dette er viktig å lære. Ikke tygge eller rive i byttet! Even skulle liksom ta noen bilder, men det ble visst bare med ett par - fem stykker denne gangen. Ser jo at passivitetstrening der jeg kaster ut og henter dummyen selv, mens Chaos bare skal sitte pent ikke gir verdens artigste bilder, men...

Chaos har blitt beordret på plass, sitt og bli

Dummyen har blitt kastet ut, Chaos skal ikke røre seg av flekken.

"Men vent da, hvorfor får ikke jeg hente den?? Her det noe muffins..."

Og øvelsen er ferdig, Chaos blir roset opp i skyene for å ha gjort alt riktig!

Dette er super passivitetstrening for hodet til en arbeidsom retriever. Chaos var noget forvirret over at det var jeg og ikke ham som skulle hente apporten, men han var veldig fornøyd over å få pølsebiter for å ha sittet pent og stille hele øvelsen. Etterpå gjorde vi også øvelser der hunden skal gå fot ved siden av deg, mens du legger ut og plukker opp dummyer. En øvelse Chaos ble skikkelig god på veldig fort, han rett og slett digga det! Joho, enda en ting vi kan aktivisere ham med:-)

Etter noen timer med hyggelige mennesker og hunder, møtte vi noen gode venner og tok fatt på en ny tur opp til Brunkollen for å spise bolle i det deilige været. En skikkelig deilig utepåskedag som var bra for både to - og firbeinte. Ingenting er som Norge som viser seg på sitt beste!

Kvelden har kommet, Chaos har lagt seg til rette i sofaen på pappaen sin og jeg tenker på hvor heldig jeg er som har to så fine menn i livet mitt.

Lykken min går både på to og fire bein <3

 

 

Borte....

Ha en finfin kveld!

- Ida & Chaos

Chaos i Frognerparken

I dag nøt jeg og Chaos ettermiddagen badende i sol i Frognerparken. Her hoppet vi på benker, kastet frisbee, trente på øvelser og triks, hoppet rundt på snøborg og spiste is. Altså is på bakken, ikke sånn man kjøper. Og ikke jeg da, bare Chaos. Han synes det er så godt, lurer på om han liker den knaselyden det lager når han tygger. Ellers er jo snø generelt dritkult, han beiner rundt som en annen idiot, og siden det er så mildt ute nå er det jo også ganske glatt. Derfor tryner han jo konstant når han løper mot meg og skal stoppe, knis. Kanskje slemt å le, men han ser liksom litt dum ut der han sklir avgårde og beina spreller til alle kanter, hihi!

Løpe mot mamma, jippi!!!

Denna snøborgen blir jo bare mindre og mindre jo!

Ising i tenna? Hva er det?

Rett før han setter avgårde for å leke med en hund...

Men det skal sies at han begynner å bli råflink på innkalling, og det er mye lettere å få oppmerksomheten hans nå enn det har vært. Han kommer til og med når han er opptatt med lek, utrolig nok! Er det en godluktende tispe i nærheten derimot, har jeg lite jeg skulle sagt... Den hormonsprengte hjernen hans har ikke plass til noe annet enn jenter akkurat da, spesielt de med løpetid (noooooo, really.....?) og da henger han etter som et slips. Men han er heldigvis (eller uheldigvis...?) en populær gutt som er godt likt av damene, så han har lite uvenner ihvertfall!

Etter en stund på hundejordet tok vi turen hjemover, og da var det natta på vofsen. Kom hjem til en snill kjæreste som disket opp med biff og bearnaise sammen med fløtegratinerte poteter, nam nam:) Litt heldig er jeg jo må jeg si!

God helg!

Ida & Chaos

Klassisk gjesp

"Atte jeg er ikke trøtzzzzzzzzzzz......."

Showing off!

Skrevet av Chaos den 21. februar 2012

 

Excellent nummer 2!

I helgen var jeg og Chaos med på NKKs utstilling i Bø i Telemark. Vi trengte kun å være med på søndagen siden vi ikke deltar på lydighet eller agility, så vi reiste tidlig søndag morgen mens Even ble liggende hjemme og sove av seg nattens festligheter (bursdagsfeiring til en kompis). I Telemark møtte vi selvfølgelig Gunn Tove, vår kjære oppdretter, og Stine, som har kjøpt toller fra C-kullet (Camille). Sammen med Gunn Tove var selvfølgelig Caprice, Chaos søster Embla og Fendi som er fra, riktig, F-kullet. Alle skulle vises i dag så det var duket for noen spennende timer.

Oooh, spennende!! Og litt skjeløyd eller?

"Stå pent ja, ståååååå.....!"

"Skjønner ikke hvorfor disse tenna er så spennende, men jeg står nå her da og får godbiter i fleng..."

"Jada, veit jeg er pen...!"

Chaos fikk Excellent og ble andre beste hannhund i juniorklassen, moro! Kritikken hans var som følger: “Correct type, correct proper body. Head with excellent muscle. Correct top line, excellent volume body, well angled. Moves well from side, could move better in front. Needs to mature.” Kjempekritikker, og selvfølgelig en veldig stolt hundeeier:)Søster Embla fikk samme plassering, mens Fendi fikk fjerde plass og Very Good, ikke dårlig for å være helt ny i ringen!

Søster Embla viser seg fra sin beste side!

Gunn Tove og Fendi

Gunn Tove hadde meldt seg på i oppdretterklassen, så da skulle vi alle vise oss frem sammen, og til alles store glede ble hundene ansett som gode nok til å være med i finalen!!

Gunn Tove fniste som en liten tenåring der vi sto sammen med alle miniatyrhundene der handlerne hadde matchende klær og hundene sto perfekt oppstilt. Ikke ofte tollerne får vise seg i oppdretterklassefinale! Vi vant selvsagt ikke, men det var utrolig moro å være med, tusen takk for en utrolig hyggelig dag alle sammen!

Og til slutt må det jo legges ut bilder av bølleChaos som leker med pappaen sin

"Hmmm?"

Viser fram de skumle tennene sine!

Nå er det pizza ala Even og film som står for tur!:-)

Ida og Chaos

Ignorance is bliss?

Skrevet av Chaos den 9. februar 2012

Slik ligger det an…

De fleste som kjenner meg er veldig klar over at jeg er og alltid har vært svært glad i dyr. Med dette følger også et brennende ønske om at alle dyr skal ha rett på et vern og god livskvalitet. Jeg har ved flere anledninger lagt ut kommentarer, bilder eller videoer på Facebook i forbindelse med saker innenfor dette mer og mer diskuterte temaet. Jeg uttykker sterke følelser i forbindelse med folk som bedriver dyremishandling, eller på annen måte nedprioriterer dyrenes velferd og livskvalitet for økonomisk vinning. Jeg ønsker sterkt å skape en saklig debatt der folk som har en konstruktiv mening (les: ikke drittslenging) om temaet deltar. I det siste har jeg blitt gjort oppmerksom på at flere misforstår hva det faktisk er jeg står for. Noen mener at synspunktene mine kanskje ikke egner seg for Facebook siden mange ser på det sosiale nettverket som en kommunikasjonskanal der man kun deler private gjøremål. Det er helt i orden for meg at mange helst kun deler frokosten eller løpeturen sin med sine Facebook-venner, men jeg vet også at mange ser på det som en mulighet for å spre informasjon om noe de brenner for. Dyrevern opptar meg mye på fritiden også, derfor er det for meg helt naturlig at min Facebook-aktivitet også gjenspeiles av det.

Så hva er det Ida egentlig står for? Løper jeg rundt i sorte klær og finlandshette og slipper ut rev og mink fra pelsoppdrettsanleggene? Tagger jeg ned mennesker som går rundt ute med pelskåpene/kragene/luene sine? Er jeg en veganer som bare spiser frukt som har falt ned fra trærne på egenhånd fordi det er et eneste som har dødd en naturlig død? Deltar jeg med useriøse innlegg i debatter om dyrevelferd og rakker ned på andre? Selvfølgelig ikke! Når det kommer til temaet dyrevern snakker jeg om å ivareta dyrenes rettigheter og snakke for dem som ikke kan snakke for seg selv. Jeg er laga slik at jeg føler empati med  dyrene våre og synes de fortjener en sjanse til å leve et fullverdig og godt liv på linje med oss mennesker. Jeg har overhodet ingenting imot elghodet på hytteveggen din eller skinn og pels som er et resultat av foreksempel jakt eller reindrift der hele dyret blir utnyttet. Selv har jeg et reinskinn liggende hjemme, uten dårlig samvittighet for det. Dette kommer av at jeg skiller klart mellom tradisjonell jakt der dyret ikke blir påført noen lidelse i forkant, og kommersiell utnyttelse der pengene er viktigst. Det er lagt inn restriksjoner i forhold til hvor mye som kan skytes hvert år slik at det ikke blir drevet rovjakt og dyrene får leve ute i det fri. Dette gjelder også for jakt på den meget utbredte rødreven, der bestanden blir holdt på et stabilt nivå for å opprettholde balansen i naturen. Jeg er også svært positiv til kyllingbønder som driver økologisk virksomhet, og som sørger for at dyrene blir verdig behandlet fra de blir født til de dør. De ekstra kronene det koster meg å kjøpe deres produkter betaler jeg mer enn gjerne i bytte for dyrenes livskvalitet. Noen eksempler på hva man kan se etter finner finner man her.

Det jeg derimot ikke under noen omstendigheter kan forsvare er den kommersielle pelsdyroppdrettsdriften. I Norge blir 800 000 rev og mink holdt innesperret i små bur hele livet kun for å bli en pelskåpe/krage/pynt for mennesker. Burene består kun av netting og er under én kvadratmeter store. Ingen av dyrene får noen gang utløp for sine naturlige instinkter og behov; reven jakter, graver huler, leker og løper. I det fri har reven flere kvadratkilometer å boltre seg på. Minken på sin side har tilgang på 1/4 kvm plass fordelt på to dyr, og de har aldri kontakt med sitt natulige element, som er vann. Minken er ikke naturlig et flokkdyr, men blir tvunget til å forholde seg til fremmede mink hele sitt korte liv. Grunnet mangelen på nevnte stimulier i oppdrettsanleggene utvikler dyrene tvangsatferder som å sirkle rundt ustanselig i burene sine, eller bli fullstendig apatiske. Mange dyr dreper sine egne unger, gnager på og spiser egne kroppsdeler, og blir sittende i sin egen avføring grunnet det dårlige renholdet. Både rev og mink opplever det som sterkt ubehagelig å være i nærheten av mennesker da begge dyrene er svært sky. Når reven skal avlives blir den holdt fast med tang rundt halsen, mens den får strøm gjennom eletroder plassert i munnen og i endetarmen. Minken blir plassert i kasser som blir fyllt med CO2-gass, ofte uten bedøvelse i forkant. Alt dette for at vi skal kunne bruke et materiale som vi ikke har hatt bruk for på flere titalls år. Vi bruker det fordi vi synes det er pent, og de fleste dyrene lever under disse forferdelige vilkårene fordi de skal bli en pelsremse på en jakke, eller langs kanten på en hanske.

Som tidligere nevnt er det livskaliteten til dyrene som utgjør forskjellen. I Norge har vi en dyrevelferdslov som egentlig ikke tillater denne form for kynisk utnyttelse av dyr der de påføres lidelse. Allikevel har pelsindustrien fått holde på slik i svært mange år. I mine, og i mange andres øyne har dyr en egenverdi og et stort følelsesspekter. De føler glede, sorg, usikkerhet, smerte og redsel slik vi gjør, men fordi de ikke har en egen stemme ansees de ikke som vesener som fortjener et fullverdig liv. Det fortviler meg at mennesker systematisk utnytter de svake i samfunnet fordi de ikke kan protestere. Pelsdyroppdrett er den mest groteske og unødvendige formen for mishandling jeg vet om, og heldigvis så er flere og flere med meg. Alle de politiske partiene bortsett fra Høyre og Sp er for å avvikle pelsnæringen da den slik den er i dag ikke tilfredsstiller kravene til dyrevelferd og dyrevelferdsloven. Pelsdyrbøndene har gang på gang mislykkes i å bevise noen forbedring i driften selv om de har hatt ti år på seg. Per dags dato subsidieres pelsnæringen med 50 millioner kroner årlig av staten, noe det jobbes hardt med å få en slutt på, heldigvis.

Til dere som kjenner meg, bruker pels i en eller annen form og unngår å snakke med meg av frykt for hva som skal komme ut av munnen min: Jeg synes det står mye større respekt av mennesker som setter seg inn i hva som foregår på pelsfarmene, men faktisk kan si at de blåser i det, enn de som velger å lukke øyene for sannheten fordi de synes pels er så fint. Jeg tror dessverre mange mennesker lever etter utsagnet “Ignorance is bliss”, og at det er nettopp uvitenhet, både bevisst og ubevisst som er den største synderen. Også er det jo også de da, som av en eller annen grunn tror at folk som brenner for dyrevelferd ikke bryr seg om noe annet. Det er bare i menneskeverden det ene utelukker det andre. Jeg selv har vært (og er fortsatt) SOS Barnebyer-fadder i fem år i tillegg til å donere penger til både Redd Barna, Blindeforbundet, WWF og diverse andre organisasjoner jevnlig. Jeg vet at det finnes foreldre som aldri skulle fått lov til å få barn i likhet med at det finnes mennesker som aldri skulle hatt dyr. Jeg gråter når jeg ser utsultede  og AIDS-syke barn i Afrika og synes det er hårreisende at medisiner ikke blir tilbudt fordi de er lutfattige. Men her er det så mange som engasjerer seg at jeg synes det må være greit at jeg velger å fokusere på dyren, som gjerne blir glemt i den store sammenhengen.

Jeg håper i fremtiden at de som lurer på hva jeg egentlig mener, eller bare er nysgjerrige på engasjementet mitt rett og slett kommer og spør meg, det er på høy tid at vi kommer ut av skallet vårt og stiller spørsmål.

 På Dyrevernalliansens nettside kan du lese mer om deres jobb for dyrene våre. Vær bevisst og ta et standpunkt! Ville du satt hunden din i bur hele livet?

Ida & Chaos

Fun in the snow

Skrevet av Chaos den 9. februar 2012

 

Dagene går sin gang her på Bestum, og vi gjør jo selvsagt det beste ut av det. Lille reven er helt gal etter snø og is så vi har jo fått noen morsomme bilder av ham ute på tur. Vi har begynt på kurs i hverdagslydighet og skal også delta på Post 2 i Hønsecupen, i regi av Retrieverklubben, på søndag, litt moro for “ungene” da;)

Neste helg skal vi på utstilling i Bø i Telemark, hvor også oppdretter Gunn Tove har meldt på fire hunder(!!). Trenger litt trening, men har faktisk helt glemt utstillingstreningen som pleier å være på onsdager to ganger, utrolig sløvt, må jeg si! Neste onsdag skal det IKKE glemmes. I mellomtiden legger jeg ut noen bilder fra de hyggelige turene vi har hatt.

På skitur i Nordmarka

Chaos har mistet en potesokk, tror ikke han helt forstår hva han skal med dem

Og det er ingen tvil om at det håpefulle dyret veldig gjerne skulle sett at kanelbolledeigen datt rett ned i gapet hans

Klar som et egg!!

På tur på Storøya, alle potesokkene er fortsatt på

HJÆÆÆÆÆLP!!!

Puh, tilbake på trygg grunn!

Seize the day!:)

Ida & Chaos