Sunday, bloody sunday...

Denne helgen har Chaos og jeg vært på vårt aller første blodsporkurs! Vi har selvfølgelig gledet oss stort, og Chaos har masa fælt om at denne helgen skulle komme. Kurset var i regi av retrieverklubben, og denne gangen skulle vi legge spor ute i Gjerdrum Allmenning ved Skedsmokorset. Ca 40 minutter utenfor Oslo, men litt mindre ihjelbrukt enn Nordmarka, så det var nok lurt det. Sånn hvis du ser bort fra at jeg og Even var i bursdag på fredag og jeg skulle møte opp i langt borte vekk kl. 10 lørdag morgen (hvorfor er jeg alltid ute på alkoholrelaterte arrangementer dagen før jeg skal på kurs....?). Heseblesende ankom vi (eller ihvertfall Volvoen) møteplassen i skauen etter å ha svinekjørt hele E6 fra Alnabru, klokken ett over ti, så det gikk heldigvis bra. Men da var det godt at jeg kunne friste Chaos med litt ferskt blod på flaske:

Jeg på den annen side måtte passe på at jeg ikke løftet flasken til munnen av gammel vane. Vel liker jeg Twilight-filmene men jeg hadde fungert dårlig som vampyr da blod sannsynligvis har den ekleste smaken jeg vet om! Chaos derimot synes dette så riktig så spennende ut.

Når man skal gå blodspor med mange mennesker må man belage seg på en del venting. Man begynner nemlig hele aktiviteten med å legge hvert enkelt spor før man går videre. Når vi da er syv ekvipasjer på kurs blir det til at man står i en times tid og venter til alle sporene er ferdig lagt ut. Deretter må blodet få tid til å sette seg i bakken ( i dette tilfellet mose, myr, falne trær osv.), altså et par timer til med venting, før man kan gå det. Men kjedelig blir det sjelden, da det blir veldig sosialt og pratsomt i mellomtiden. Lørdag gikk vi alle sammen tur med hundene våre inn i skogen, fant en leirplass og tente bål mens vi ventet på å kunne gå sporene våre. Siden vi har så forutsigbart og varmt vær i dette landet er det hyggelig å kose seg med en varm kakao rundt bålet sammen med hundene våre en liten stund:-)

Torill og Izzy på tur

Kursleder Hilde Bryhn med Johs og Ludvig, Izzy er i forgrunnen.

Meg med stolsekk kjøpt på loppis og Chaos som håper på noe godt

Buck er veeeldig flink til å sitte Bamse, Ayla prøver å vise at hun også er veldig flink til eier Silje.

Peter og Silje, Buck og Ayla chillern ved bålet.

En litt molefunken Izzy, med Johs og Ludvig i bakgrunnen.

"Får jeg kakao? Eller Real Turmat?"

Linda med Foxy og Jamie

Nydelige lille Ayla

Poseringsstjernen!

Etter turen var det på tide med blodspor! Kursleder Hilde hadde for anledningen fått tak i dådyrskank (som skal markere sporslutt for hundene, og noe de stolt kan vise frem når de er ferdige). For dem som ikke er bevandret med blodspor kan man si at det gir hunden de grunnlegende kunnskapene den trenger for å kunne lære seg å søke etter skadet vilt. Det er også en super aktivitet som stimulerer hundens fine nese og gjør den sliten på en god måte. Blodspor legges både over korte og lange avstander, med både vinkler, opphold i sporet og sårleie (der viltet har lagt seg ned når det er skadet). Vi la spor på rundt 150-200 meter, mens de rutinerte gjerne legger rundt 600 meter med spor (forklarer mye av hvorfor dette krever litt forberedelser). For å markere hvor sporet går henger vi markeringer på utvalgte steder i trærne langs sporet, dermed kan vi geleide hundene våre dersom de faller helt ut. En lang sporline brukes alltid under blodspor. Bloddråper dryppes med ca. en meter avstand helt frem til sporslutt der skanken ligger dynket i blod. Sounds fun? Kanskje ikke, men det er utrolig mye morsommere enn det høres ut, og det er rett og slett fascinerende å følge med på utviklingen hunden går gjennom etterhvert som den har gått noen spor.

Første sporet til Chaos gikk litt sakte, og han var litt forvirret. Stoppet for å riste seg og tisse et par ganger for å få litt "stress release". Men smart som han er tok det ikke så lang tid før han begynte å skjønne konseptet, og det var en tydelig fornøyd liten rødpels som snuste og slikket på skanken ved sporslutt:-) Første dagen ble avsluttet med at vi la et nytt spor som skulle ligge over natten til søndag, også var det hjem og slappe av for alle to- og firbeinte. Chaos rørte nesten ikke på seg på seks timer...

Søndag møttes vi alle på samme tidspunkt, litt mer rutinerte og en smule mer selvsikre. Vi begynte med å legge ett spor til en av de andre deltagerne som skulle få sette seg i noen timer. Litt venting, deretter gikk vi sporet som ble lagt før vi avsluttet på lørdag. Merkbar forskjell! Chaos markerte der han skulle, og var mye mer på denne gangen. Utrolig gøy å se ham jobbe slik, og helt tydelig like det. Kursleder Hilde kommenterte også at han var mye mer sikker på hva han skulle gjøre og snuste opp sporet som bare det. Stooooolt!!!:-)
Etter en lengre pause med båltenning, lunsj, kakao osv. gikk vi det siste sporet som noen andre hadde lagt for oss, litt morsommere å ikke være forberedt på hvor du skal. Det gjør utfordringen større både for meg og Chaos. Nå begynner det å bli veldig morsomt, Chaos er fullstendig klar over hva som ventes av ham og han kommer lynraskt i spormodus. Så da er det jo bare for meg og følge med, og følge på. og vi var ikke de eneste som hadde tydelige fremskritt!

Linda og Jamie:

Jamie har funnet skanken

 Torill og Izzy:

Izzy spør pent om å få tygge litt på premien sin

 Rolf og Nelson:

Herlige Nelson ble skikkelig flink!

 Og sist, men ikke minst:

JIPPI!!!!

Stolt matmor, og enda stoltere tenåring:-)

Etter to lange, men morsomme og lærerike dager, er det godt å nyte resten av kvelden i sofaen. Chaos ligger flatt ut, og viser lite tegn til å ha lyst til å bevege noe mer på seg i dag. Helt greit det, egentlig, litt tid med kjæresten er sårt trengt nå. Armkrok og smågodt er en helt ok kombo:-)

Kos og mos,

Ida & Chaos.

PS: Dere leser vel Hundesport hver måned? Der kan dere lese flere av undertegnedes artikler om både aktiviteter med hund, avl og oppdrett, reise med hund og selvfølgelig unike hundehistorier. Og det var reklamen;-)