Da var det endelig mandag. Eller ihvertfall mandag. Ok, mandager er kanskje ikke så artige vanligvis, men jeg har ihvertfall hatt en veldig ålreit dag så langt. Jeg kan begynne fra begynnelsen.
Forrige søndag skadet Chaos foten sin på en trapperist (djevelens verk de der, ass) og siden han synes det var veldig vondt å bli tatt på der, tok vi ham med til veterinæren på mandag. Det skulle vise seg at han hadde "brukket" kloen sin, og ikke bare litt heller - den var helt løs. Derfor måtte tassen legges i narkose og opereres for klobrudd, stakkar. Da vi hentet ham en time senere hadde han en fin bandasje på poten, og var relativt drita. Beskjeden var at poten skulle holdes tørr til enhver tid, potesokker må på ute og han må ikke slikke. Lettere sagt enn gjort, men sånn er nå livet av og til. Han rørte seg nesten ikke resten av kvelden, og var rimelig slått ut en
stund. Han våknet såpass at vi kunne ta ham ut i hagen før vi tok kvelden.
|
En neddopet Chaos sov som en stein i nesten 12 timer |
Hvor vanskelig det skulle være å sørge for tørre og rene poter tok det ikke lang tid før vi oppdaget. Potesokk på ute. Er det vått? På med plastpose under potesokken. Pass på at han ikke går i bekken! Faen, han gikk i bekken! Av med bandasje, på med ny. Klynk! Uten potesokk inne. Nei, Chaos, ikke slikk! På med lampeskjerm, ble plutselig invalid og kunne ikke bevege seg, sukk, av med lampeskjerm, på med sokk og teip. Faen, han gikk i bekken! Ny sokk...
Og sånn har nå dagan gått.
Nå slipper han bandasje, men han må ha på sokk ute. Han blir jo selvsagt halt hver gang potesokken kommer på. Vi må jo le litt.
Chaos var tydeligvis ikke så halt at han ikke kunne være med på skogstur med Mari og Fenris på fredag. De kom og møtte oss (meg, Chaos, min lillesøster Anita og hennes lille Oliver) oppe ved Østerås slik at vi kunne kjøre sammen til Skytterkollen. Vi gikk opp til Skuta, et utkikkspunkt der man kan se så og si hele byen, og en del av Bærum. Chaos og Fenris har det veldig fint sammen, og lille Oliver har ingen problemer med å følge med selv om han veier 16 ganger mindre enn de andre gutta, tøffen! Fenris er en flott, selvsikker gutt som gjerne vil være litt sjef, og siden Chaos ikke har noe imot det, gikk dette veldig fint. Aktive og nysgjerrige som de er spratt de rundt i skogen sammen hele veien, og koste seg i vann og gjørme. Digg. Ny sokk igjen...
På Skuta spiste vi matpakke og beuundret utsikten.
|
Enten var det Chaos som ikke ville posere, ellers ville ikke Fenris... |
Ikke alltid like lett å fotografere disse dyrene våre...
|
Noen sekunders oppmerksomhet... |
|
... varte ikke lenge! |
|
Anita og Oliver :-) |
|
Mari og Fenris pener seg! |
|
Hvem sier at småtasser og store tasser ikke kan leke sammen? |
|
Chaos pener seg for Mari, hun har noe godt på seg! |
På veien tilbake stoppet vi og prøvde oss på litt jaktøvelser. Fenris har ikke gjort dette så mye så det var morsomt å prøve seg litt. Chaos demonstrerte og Fenris prøvde så godt han kunne.
|
Chaos sitter pent mens mor legger ut dummyer i feltet, Oliver ble med rundt på nedlegging. |
|
Minnemarkering med dirigering |
|
JIPPI! |
|
Ut igjen å finne apport nummer 2 |
|
Legg merke til Oliver som synes det er kjempestaas at jeg gestikulerer og oppmuntrer Chaos! |
|
Mari og Fenris' tur |
|
Nesten helt frem til mor! |
|
"Nei takk, jeg vil IKKE brukes som dummy!" |
Fenris klarte seg bra til å ikke ha gjort det så mye, og Mari er flink elev også :-) Nå har vi begge meldt oss på freestylekurs fra førstkommende tirsdag, og et helgekurs i konkurranselydighet sammen, så da kommer vi til å se mye mer til hverandre fremover, veldig hyggelig å ha en treningskompis!
ADVARSEL: SKRYTE-ALARM:
Og nå kommer jeg til den delen som gjorde dagen min i dag. Chaos skulle på etterkontroll for kloen sin på PetVett Bygdøy i dag, og med tanke på alt galt som har skjedd med både bandasjer og våte poter var jeg litt skeptisk til åssen det så ut. Barbro, dyrlegen, kunne meddele at alt er i sin skjønneste orden og at vi skulle fortsette å bruke sokk ute en ukes tid til. Det var jo gode nyheter det, og etterpå ble vi sittende og snakke sammen litt. Veterinærens yndlingshunderase er nemlig toller, og hun kunne ikke få skrytt nok av hvor pen og fin han var, det gode gemyttet han hadde osv. "Ja, det var ingen tvil om at denne hunden har det godt, og at dere er flinke med ham", sier hun. Gjett om jeg ble stolt, og litt ydmyk og siden vi ble så overøst med ros:-D
Vi satt og snakket i 20 minutter, og Chaos satt bare og tittet rundt seg, og lot seg villig kose med. Sukk...
Så nå sitter jeg her hjemme, kry som en hane, og gleder meg til å dra på freestyle-kurs med Mari i morgen. Til neste gang, ha en fortreffelig mandagskveld!
Ida & Chaos
Så fint du skriver. og fine ord om lillegutten min:) vi må snart ta en tur igjen. Chaos er helt herlig. Ha en fin helg:)
SvarSlettHei Ida. Kjempekoselig blogg! Min labrador (Snøfte) har lokapselløsning/SLO (kronisk), så jeg kjente meg veldig igjen i dette innlegget. Ikke enkelt å holde skadde klør rene og tørre! Jeg har skrevt litt om det på bloggen min. Legger ved link til ett av innleggene som handler om bla. beskyttelse, selv om jeg håper du aldri får bruk for det igjen på Chaos :)
SvarSletthttp://snofte.wordpress.com/2012/09/04/erfaringer-som-klokapselproblemloser/