Tirsdagsmorgenturen foregikk langs Vækerøstranden i strålende solskinn (faktisk).
Hundene plasket i vannet, kranglet om pinner og søkte etter guddis i
skråninger, men selvsagt måtte en stakkars intetanende forbipasserende
komme litt brått på Giganten, som da hoppet opp med skitne poter
etterfulgt av Mini, som ikke skjønte noenting. En del banning og
formaninger senere, samt masse beklagelser fra meg kom vi oss videre.
Da alle var glade igjen gjør jeg selvsagt en skikkelig Donald-manøver
og tryner så det ljomer nedover en glatt skogssti. Tok meg likegodt for
med albuene jeg da, og mens jeg kjente tårene presse seg fram hadde jeg
to ivrige hunder som strengt tatt synes jeg lagde litt mye drama og
bare ville komme seg videre. Og jeg som trodde hunder skjønte når eieren
trenger trøst, så feil kan man ta, hrmph...
Så nå kan jeg altså ikke lene meg på albuene på noen dager heller. Herlig. Prøve å skrive med armene i fanget jeg da...
Ida, Chaos og Ecco.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar