Skrevet av 12. april 2011
den
Hverdagen har begynt…
“Jeg som trodde det å være valp skulle være helt bekymringsløst.
Det eneste jeg gjorde var å spise, sove, leke og løpe rundt med mine
seks søsken og mamma Bijou hos mormor Gunn Tove. Åtte uker gikk uten at
jeg nesten fikk sukk for meg, og plutselig satt jeg i en bil med to
mennesker jeg aldri hadde sett før. Eller ihvertfall tror jeg det, jeg
har hilst på så mange damer og menn i de ukene som har gått at jeg går
helt i surr her…
Men uansett følte jeg det var grunn til å være bekymret så jeg
prøvde å bråke meg ut av situasjonen, noe som ikke fungerte så bra, så
da var det bare å sitte der da, og vente på hva som blir det neste som
skjer. Hun derre Ida, som hun visstnok heter, satt og kysset meg på
hodet hele tiden. Blæh, hvorfor skal damer alltid gjøre sånn?
Etterhvert stoppet vi og de to menneskene tok meg til et hus
innerst i en blindvei. Her var det mye nytt å lukte og se, men jeg
klarte ikke å bestemme meg for om det var skummelt eller farlig. Inn
skulle jeg nå uansett. Tenk hva vi små barn må gå igjennom, og ikke har
vi stemmerett heller nei…
Men jeg må si det var litt spennende å komme til et helt nytt
sted, selv om Ida og Even er litt rare. De står bare og ser på meg, mens
jeg er opptatt med mitt. Hallo liksom, finn på noe å gjøre ‘a!
Jaja, jeg vet ikke helt hva som egentlig skjedde her, men kanskje
jeg skjønner det etterhvert. Lurer på når jeg får se alle brødrene og
søstrene mine igjen jeg. Mamma Bijou virket som hun begynte å bli litt
lei av oss etterhvert, har du hørt! Men jeg savner henne bittelitt og,
verden er ganske stor uten henne.”
Det er mye man kan si om valpens opplevelse av å bli tatt vekk fra
sine vante omgivelser og inn i helt nye, kanskje dette var det Chaos
tenkte da han kom hjem til oss? Vi var ihvertfall utrolig spente på
hvordan han ville ta imot oss og om han ville falle til ro. Dette er
vårt liv med Chaos, vår vidunderlige lille toller!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar