Skrevet av den 14. april 2011
Første uken snart over…
Nå har vi snart hatt Chaos i en uke, og du kan trygt si at hverdagen har forandret seg gitt! Vi hadde selvsagt ikke forventet noe annet, og vi har bare gledet oss hele veien. Det vi kan si er at man på ingen måte skal undervurdere det å skaffe seg valp. Dere som tror det er mye enklere å få seg hund enn å få barn må nok vurdere om igjen.
Forskjellen mellom småbarn og valp er at med barn har man et bestemt mål for oppdragelsen. Du lærer dem til å fungere i hverdagen, utvikle gode sosiale ferdigheter, klare seg gjennom skolen og ikke oppføre seg dårlig. Dette er det foreldrenes oppgave å legge et godt grunnlag for. Når barna er voksne og flytter hjemmefra er det ikke lenger du som står for oppdragelsen, eller hans/hennes vei videre, det er fullt og helt ditt barns ansvar å sørge for seg selv.
Med hunder slutter aldri læringsprosessen, hunden blir aldri selvstendig eller klarer seg selv ute i verden. Den er totalt avhengig av sin leder/eier fra begynnelse til slutt og det nytter ikke å bli slepphendt med rutinene eller bli mindre konsekvent etterhvert som hunden er voksen. Hunder lever i nuet og forstår sjelden konsekvensene av det den gjør med mindre de blir fortalt det av sin eier. Blir man for slapp med rutinene kommer hunden også til å ta seg større friheter etterhvert og kan utvikle adferd som ikke er ønskelig hjemme.
I likhet med barn er det viktig at hunden sosialiseres. Dette kan ikke nevnes ofte nok. Vegar Nordby, som driver Nordbys Hundesenter, fortalte meg at barn har et sosialiseringsvindu de første tre årene. Blir ikke barnet sosialisert disse årene kan du nesten glemme at barnet ditt utvikler de livsnødvendige sosiale ferdighetene det trenger noengang. Dette gjelder hunder også. Innen hunden er 12 uker bør du ha introdusert den for masse mennesker, både barn og voksne, samt hunder i forskjellig størrelse (rolige, trygge hunder). Oppsøk steder du vet det er hunder og mennesker og la valpen din snuse rundt, dette er faktisk kjempeviktig!
Men…
vi har gått i et par feller foreløpig denne uken. Chaos klør i tennene og dette er ganske merkbart, og han vil stadig gnage og bite på ting, spesielt hender og klær. Han har flere biteleker og spisepinner som vi gir ham når han blir som verst men det er tydeligvis noe med det vi ikke vil han skal bite på som er ekstra spennende. Noen ganger har han hengt som et slips etter meg i buksa eller en lang genser og det er ikke spesielt morsomt, eller bra for tennene til valpen. Her har vi foreløpig ikke vært konsekvente nok, og fra nå skal vi bare gi han spisepinnen sin og gå hver eneste gang han biter i oss slik at han forstår poenget. Lærepenge nummer 1 til oss.
Matrutinene har det vært litt så som så med. Vi synes ikke han har spist så mye som han skal og har derfor latt maten stå litt i håp om at han spiser litt etterhvert (det kan selvsagt ha noe å gjøre med overgangen fra mykt til fast fôr, men vi blander begge deler sammen så han får litt av alt). Det blir det slutt på nå, siden også matrutinene er viktige å bli kjent med for en hund. Vi har derfor laget en fôringsplan der han får mat på faste tidspunkter hver dag. Spiser han ikke i løpet av ti minutter, tar vi matskålen hans bort og gir ham ikke mat før neste fôringstid. Dette håper vi gjør susen! På tross av dette virker det som om han har det fint, og det er ikke noe å si på verken avføring eller energi, heldigvis:-)
Selvfølgelig har det skjedd masse bra denne uken og! Han har blitt tryggere på oss, har begynt å skjønne kommandoen “sitt”, reagerer på navnet sitt, og har blitt trygg på bilburet. Her har vi vært konsekvente og gitt godbiter eller ros og kos hver gang han har gjort det vi ba om, og det har gitt uttelling! I tillegg har vi hatt besøk, tatt med ham hjem til foreldre, gått veldig korte turer med bånd, og hilst på både voksne og barn. Dette går foreløpig veldig greit. Han har hatt fire-fem møter med forskjellige hunder og han klarer seg helt fint dersom hunden er nysgjerrig og rolig, som han er selv. Han leser hundespråk og kommuniserer selv, og det er morsomt å se når man har lært hva de forskjellige signalene betyr. Synes han noe er skummelt, “leker” vi det bort med godbiter og ros, vi har IKKE løftet ham opp eller trøstet ham, og dette merker vi fungerer, jippi! Høydepunket for meg (Ida) var da jeg kom hjem fra jobb på onsdag (Even hadde jobbet hjemmefra) og det var helt tydelig at Chaos kjente meg igjen siden han la ørene bakover, logret og kom mot meg. Kjempegøy! Man kan ikke annet enn bli glad av slikt. Da gjør det plutselig ingenting at han tisser og bæsjer inne eller biter på ting.
Alt til sin tid, det kommer etterhvert, vi må bare fortsette å være tålmodige, konsekvente og ikke minst, kjærlige.
Nå har vi snart hatt Chaos i en uke, og du kan trygt si at hverdagen har forandret seg gitt! Vi hadde selvsagt ikke forventet noe annet, og vi har bare gledet oss hele veien. Det vi kan si er at man på ingen måte skal undervurdere det å skaffe seg valp. Dere som tror det er mye enklere å få seg hund enn å få barn må nok vurdere om igjen.
Forskjellen mellom småbarn og valp er at med barn har man et bestemt mål for oppdragelsen. Du lærer dem til å fungere i hverdagen, utvikle gode sosiale ferdigheter, klare seg gjennom skolen og ikke oppføre seg dårlig. Dette er det foreldrenes oppgave å legge et godt grunnlag for. Når barna er voksne og flytter hjemmefra er det ikke lenger du som står for oppdragelsen, eller hans/hennes vei videre, det er fullt og helt ditt barns ansvar å sørge for seg selv.
Med hunder slutter aldri læringsprosessen, hunden blir aldri selvstendig eller klarer seg selv ute i verden. Den er totalt avhengig av sin leder/eier fra begynnelse til slutt og det nytter ikke å bli slepphendt med rutinene eller bli mindre konsekvent etterhvert som hunden er voksen. Hunder lever i nuet og forstår sjelden konsekvensene av det den gjør med mindre de blir fortalt det av sin eier. Blir man for slapp med rutinene kommer hunden også til å ta seg større friheter etterhvert og kan utvikle adferd som ikke er ønskelig hjemme.
I likhet med barn er det viktig at hunden sosialiseres. Dette kan ikke nevnes ofte nok. Vegar Nordby, som driver Nordbys Hundesenter, fortalte meg at barn har et sosialiseringsvindu de første tre årene. Blir ikke barnet sosialisert disse årene kan du nesten glemme at barnet ditt utvikler de livsnødvendige sosiale ferdighetene det trenger noengang. Dette gjelder hunder også. Innen hunden er 12 uker bør du ha introdusert den for masse mennesker, både barn og voksne, samt hunder i forskjellig størrelse (rolige, trygge hunder). Oppsøk steder du vet det er hunder og mennesker og la valpen din snuse rundt, dette er faktisk kjempeviktig!
Men…
vi har gått i et par feller foreløpig denne uken. Chaos klør i tennene og dette er ganske merkbart, og han vil stadig gnage og bite på ting, spesielt hender og klær. Han har flere biteleker og spisepinner som vi gir ham når han blir som verst men det er tydeligvis noe med det vi ikke vil han skal bite på som er ekstra spennende. Noen ganger har han hengt som et slips etter meg i buksa eller en lang genser og det er ikke spesielt morsomt, eller bra for tennene til valpen. Her har vi foreløpig ikke vært konsekvente nok, og fra nå skal vi bare gi han spisepinnen sin og gå hver eneste gang han biter i oss slik at han forstår poenget. Lærepenge nummer 1 til oss.
Matrutinene har det vært litt så som så med. Vi synes ikke han har spist så mye som han skal og har derfor latt maten stå litt i håp om at han spiser litt etterhvert (det kan selvsagt ha noe å gjøre med overgangen fra mykt til fast fôr, men vi blander begge deler sammen så han får litt av alt). Det blir det slutt på nå, siden også matrutinene er viktige å bli kjent med for en hund. Vi har derfor laget en fôringsplan der han får mat på faste tidspunkter hver dag. Spiser han ikke i løpet av ti minutter, tar vi matskålen hans bort og gir ham ikke mat før neste fôringstid. Dette håper vi gjør susen! På tross av dette virker det som om han har det fint, og det er ikke noe å si på verken avføring eller energi, heldigvis:-)
Selvfølgelig har det skjedd masse bra denne uken og! Han har blitt tryggere på oss, har begynt å skjønne kommandoen “sitt”, reagerer på navnet sitt, og har blitt trygg på bilburet. Her har vi vært konsekvente og gitt godbiter eller ros og kos hver gang han har gjort det vi ba om, og det har gitt uttelling! I tillegg har vi hatt besøk, tatt med ham hjem til foreldre, gått veldig korte turer med bånd, og hilst på både voksne og barn. Dette går foreløpig veldig greit. Han har hatt fire-fem møter med forskjellige hunder og han klarer seg helt fint dersom hunden er nysgjerrig og rolig, som han er selv. Han leser hundespråk og kommuniserer selv, og det er morsomt å se når man har lært hva de forskjellige signalene betyr. Synes han noe er skummelt, “leker” vi det bort med godbiter og ros, vi har IKKE løftet ham opp eller trøstet ham, og dette merker vi fungerer, jippi! Høydepunket for meg (Ida) var da jeg kom hjem fra jobb på onsdag (Even hadde jobbet hjemmefra) og det var helt tydelig at Chaos kjente meg igjen siden han la ørene bakover, logret og kom mot meg. Kjempegøy! Man kan ikke annet enn bli glad av slikt. Da gjør det plutselig ingenting at han tisser og bæsjer inne eller biter på ting.
Alt til sin tid, det kommer etterhvert, vi må bare fortsette å være tålmodige, konsekvente og ikke minst, kjærlige.
One Response to Stor omveltning!
Ellen og Ecco 14. april 2011 kl. 21:59
(Rediger)
Hehe, kjenner meg igjen på dette, ja. Det er jammen en ny hverdag! Kjempegøy å lese om Eccos flotte bror! 
