mandag 23. mai 2011

Aksjon Redd hunden!

Skrevet av Chaos den 23. mai 2011

Ny sak angående “ulovlig” rase i Norge
Lørdag ble det startet en underskriftskampanje der eierne av blandingsvalpen Safira ønsker hjelp til  å forhindre myndighetene i å avlive henne. Påstanden er at hun er en blanding av amstaff og pitbull, noe eierne hardnakket nekter for da de har papirer fra oppdretter på at hunden er en blanding av amerikansk bulldog, boxer og engelsk staff. Ifølge eierne mener politiet at dette ikke er nok bevis for å holde hunden i live, derfor er avlivingsdatoen satt allerede i dag kl. 16.

Som alle er fullt klar over ble pitbull forbudt i Norge i 1991, og senere også amstaff grunnet likheten og muligheten til å jukse med dokumentasjonen til hunden. Det er ingen hemmelighet at i etterkant av disse forbudene har flere blitt fratatt hundene sine da det har vist seg at hunden faktisk er en pitbull, selv om papirene sier noe helt annet. Det finnes/fantes flere oppdrettere av rasen som gladelig forfalsker papirene til valpene de selger hvis hunden skal til et land med forbud, noe som er helt forkastelig på alle måter.

Det at folk fortsatt finner det overraskende at politiet reagerer på en hund som er mistenkelig lik en pitbull i dag forbauser meg stort. Det som overrasker meg enda mer er at disse hundeeierne, vel vitende om alle unødvendige avlivingstilfeller i Norge, ikke sørger for at alt er i orden med en sånn type hund  når du kjøper den. En blandingshund har en mor og far som alle andre og det å sørge for å ha papirer i orden, evnt. blodprøve, dna-prøve og veterinærattest når du anskaffer deg en slik hund ser jeg rett og slett på som en selvfølge i dag. Dessverre finnes det fortsatt folk som skaffer seg hund helt ukritisk og uten å tenke seg om, i dette tilfellet er eieren en 16 år gammel gutt, så vidt jeg har skjønt. Jeg forstår rett og slett ikke hvordan det går an å være så ansvarsløs når man vet at dette kan skje.

Når dette er sagt er jeg på ingen måte for det forbudet mot visse hunderaser som er i Norge i dag. Jeg tror at da loven ble innført var det for å få bukt med det ulovlige kamphundmiljøet som herjet på den tiden, og dermed hadde loven en hensikt.  Nå bruker dessverre myndighetene denne loven kynisk i alle tvilstilfeller også selvom bikkja er den lydigste og snilleste familiehunden som finnes, noe som dessverre har vært tilfelle mange ganger. Det har ført til at mange familier har mistet et uerstattelig familiemedlem helt uten grunn. Det er naturlig å sammneligne Sverige med Norge da vi har omtrent samme demografi og samme styresett. Det har lenge vært på høy tid med en ny vurdering av hundeloven i dette landet, og Sverige er et drivende godt eksempel på en vellykket revidering der fokuset ikke har vært på hunden, men eieren. Det spiller egentlig ingen rolle hvilken rase hunden din er, en golden retriever lett bli en aggressiv og farlig hund dersom den blir behandlet dårlig/mishandlet av sine eiere, og det stikk motsatte kan være tilfelle for en pitbull. Dessverre er kunnskapen rundt hundehold i Norge generelt for dårlig. Folk tar seg for liten tid til å sette seg inn i hva salgs rase som passer for dem, eller hvilke egenskaper de har. For noen er utseendet den avgjørende faktoren, noe som betyr fint lite den dagen hunden din biter fordi den ikke har det bra. Også roper folk ut om at “Hunden er livsfarlig”, uten å ta noe som helst form for selvkritikk.

Jeg kunne sagt mye om dette, men i bunn og grunn er saken at hundene våre trenger flere rettigheter og eiere som tar ansvar for dem på alle måter. I mellomtiden kan jo folk støtte oppom at lille Safira ikke skal bli unødvendig avlivet, og ta dette som enda en trist lærepenge for hundesyke nordmenn.


Hjertesukk fra Ida og Chaos


Lille Safira må kanskje bøte med livet i dag dersom nye bevis ikke kommer frem.

lørdag 21. mai 2011

Lek og moro!

Skrevet av Chaos den 20. mai 2011

 

Sosialt kaos

Etter seks uker som hundeeiere begynner vi jo å ha samlet opp noen bilder. Chaos elsker jo å leke med andre hunder omtrent uavhengig av størrelse. Dog den svære leonbergeren på 60 kg vi møtte i Frognerparken i dag ble nok litt i største laget for lillemann, ellers har han vært borti….. ja, det meste!







Zzzzzzzzzz.....




torsdag 12. mai 2011

Møte med Hundehviskeren

OPPDATERING:

Dette innlegget skrev jeg i mai 2011. Siden den gang har jeg lært utrolig mye om hundepsykologi, trening, atferd, signaler og ikke minst betydningen av ordet lederskap/lærerskap. I dag ville jeg aldri støttet Cesar Millans metoder for å trene og rehabilitere hunder, og det tok heller ikke lang tid fra jeg skrev dette innlegget til jeg skjønte dette. Millan bruker metoder som var vanlig for 50 til 20 år siden, han kaller bare "triksene" sine for noe annet. Sparket i buken, og rykkingen i båndet kaller han for "berøring" og ordet "NEI" er bytte ut med "TSJ" i hans. Det han kaller for "Calm, submissive" er rett og slett tonisk passivitet, altså at hjernen kobler ut siden den ikke har noe valg. Alle dempende signaler som pesing, hvaløyne, nedsynket kropp, unngåelse av blikkontakt osv. blir ikke registrert av Cesar - noe som også er grunnen til at han ofte blir bitt. Han definerer lederskap som at du skal være dominant og truende ovenfor hunden din, noe som i mange tilfeller kan ha alvorlige konsekvenser etter en stund. Der han møter usikre og redde hunder meg tvang og vold, skulle han heller ha vist seg som en god lærer, uten aversiver og med positive, oppmuntrende metoder. Cesar kan av og til si noe som er logisk, og jeg vet at han bidrar masse i forhold til omplassering av pit buller, valpefabrikker osv. Uansett så er det en grunn til at det advares mot å bruke metodene hans i begynnelsen av programmet,  noe som selvfølgelig har motsatt effekt på svært mange seere. Ikke la dere blende av sjarm og kjappe løsninger, husk at programmet er klippet ned og alt som er brukt er nøye gjennomgått og vurdert bak i kulissene. Cesar Millan er ingen mirakelmann som løser problemer med vanskelige hunder, tvert imot skaper han forvirring for godtroende hundeeiere på lang sikt - og veldig mye jobb for profesjonelle hundepsykologer og hundetrenere som må ordne opp i bivirkningene.
Takk for oppmerksomheten!

Skrevet av Chaos den 12. mai 2011 

Cesar Millan i Oslo

Denne dagen hadde jeg gledet meg stort til! Cesar Millan (kjent fra programmene The DogWhisperer og Hundehviskeren) har lagt ut på stor Europa-turné og onsdag kveld var det Oslo og Spektrum som sto for tur. Da jeg fant ut dette, altså for et halvt år siden, var jeg ikke sen om å bestille billetter da de ble lagt ut, og min lillesøster Anita, som er minst like dyregal som meg, takket på sekundet ja til å bli med.

Forventningsfulle og spente satt vi på andre rad (ja, du leste riktig) for det er jo klart at skal man først på et slikt show kjøper man da ikke de kjipeste billettene! Neida, her skal vi ha spytteavstand til scenen, med mulighet for å være med på en Q&A-session etter selve forestillingen, selvfølgelig!


Ut på scenen!


Full sal og entusiastisk publikum!

Da han kom ut på scenen, var det stående applaus og hoing fra alle kanter av lokalet, stor stemning! Og de neste to timene fikk vi ta del i hele hans karriere som hundetrener, eller mennesketrener om du vil, fra han snek seg over grensen til USA som 21-åring og frem til nå.  Helt utrolig hva han har klart å oppnå på sine 20 år som profesjonell trener. Håndplukkede hunder fra norske familier fikk vist seg på scenen, og Cesar fikk vist hva han er god for i alle hverdagssituasjoner.


En hundeeier lærer hva lederskap er


Enda en eier som lærer litt!

Det var utrolig moro å se denne mannen in action, og spesielt spennende er det jo fordi det er så enkelt. Prinsippene han legger frem er så logiske at det er nesten utrolig at ikke folk forstår det av seg selv. Selvsagt kan hunder føle på seg hvilken sinnstilstand du er i, og selvfølgelig smitter det over på dem. Det er jo soleklart at hvis du stresser med å løpe etter hunden fordi den har tatt skoen din, blir den like gira sjæl! Eller hvis du febrilsk haler og drar i båndet mens du roper nei og stopp, vil virke fullstendig motsatt. Skal man være en god leder, må man opptre, og være, rolig og bestemt, gi kjærlig disiplin, være konsekvent og tålmodig. En flokkleder skal ikke la seg styre av følelser i hundeoppdragelsen, hunder ser ting fra et helt annet og veldig enkelt perspektiv og lever i nuet.
Noe jeg har lært i løpet av mine fire første uker som hundeier er at hunder gjør det som lønner seg. Det viktigste for hunden er mat, enkelt og greit. Derfor blir også ønsket om å glede eieren sin enda større dersom den får retningslinjer for hva den skal gjøre for å oppnå akkurat dette. Jeg og Even har begynt å leve mer etter prinsippet; belønn all god oppførsel og når hunden gjør det du ber den om, og ignorer all dårlig oppførsel eller når den ikke gjør oppgaven sin riktig, noe vi har stor tro på. Dette var riktignok et lite sidespor, typisk meg!


Disse norske tvillingene fikk vise sitt eget unike samarbeid med sine hunder, utrolig moro å se!


Se så flink er jeg er til å gå på to bein!


Og en verdig avslutning!

Som nevnt tidligere hadde Cesar en halvtime etter det ordinære showet for å svare på publikums spørsmål, som ble levert inn i pausen. Jeg hadde vel mine tvil om at jeg ville bli bedt om å stille spørsmålet jeg leverte inn, tross alt var det vel 300 mennesker der hvorav maaaange ønsket å stille spørsmål. Stor ble derfor overraskelsen da mitt navn ble ropt opp som nummer én, og en mikrofon ble levert i hånda mi! Nerver!!!!

Spørsmålet jeg stilte handlet om alene hjemme-trening med Chaos (Cesar elsket navnet Chaos forresten) og om hvordan jeg skal klare å oppnå at han roer seg når vi går hjemmefra, og er rolig når vi kommer hjem? Snedige Cesar smilte stort og  spurte “how do you relate to the dog when you leave and return, are you calm and assertive or do you feel guilt?” Riktignok kunne jeg svare at , jo, jeg har fryktelig dårlig samvittighet, og stresser med å få ham til å være opptatt med andre ting eller gå og legge seg sånn at han ikke merker at vi går. Dette fører bare til at han sitter og uler rett innenfor døren og når vi kommer inn igjen kommer han enten løpende eller sitter rett innenfor, lys våken. Fortsatt har jeg dårlig samvittighet og prøver samtidig å være rolig og bestemt slik at han roer seg ned før jeg gir ham oppmerksomhet, noe som ifølge Cesar er en utrolig dårlig kombo. “You can’t be calm and assertive and feel guilt at the same time, the bad feeling you have shines straight through to your dog. And then the dog starts worrying because you act weird and believes something bad is going to happen to him!”

Rart hvordan ting plutselig blir klarere for deg når en som vet hva han snakker om peker det ut. Det nytter jo lite å prøve å være rolig og bestemt når skyldfølelsen er det eneste hunden føler! Vi holdt  vel dialogen gående i nærmere 10 minutter, da var nok de andre i salen passe irritert, kan jeg tenke meg! Sorry folkens, men det var faktisk ikke min skyld, Cesar hadde mye på hjertet angående saken min, og jeg håper i det minste at noen kunne lære noe! Jeg gjorde ihvertfall det!
Jeg er uansett veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å snakke med ham, og få ta del i hans unike verden av balanserte hunder og mennesker sammen.

Noen ord til ettertanke
Jeg vet at flere norske hundetrenere og skoler (sammen med noen hundeeiere) har gått åpenlyst ut og kalt noen av arbeidsmetodene hans brutale, og tar direkte avstand, noe jeg på ingen måte kan si at jeg er enig i! Det folk må huske er at Cesar Millan rehabiliterer hunder, og i flere av de tilfellene han blir kalt ut til har det gått så langt at det dreier seg om liv og helse. I tilfeller der hunder fysisk går til angrep på mennesker eller svære traktorer eller skurtreskere når de er i bevegelse, er kanskje et elektrisk støt i det øyblikket hunden angriper det eneste som går gjennom til hunden.  Jeg skal være forsiktig med å uttale meg for mye, og jeg respekterer andres synspunkter, men jeg synes an skal ha ganske godt grunnlag for å komme med en så grov påstand å kalle det mishandling, når det etter all sannsynlighet er nøye gjennomtenkte metoder som brukes. Det var dagens visdomsord.
Dessverre var det ikke lov til å ta bilder i spektrum, så jeg tok meg den frihet å låne noen bilder fra nettsiden til Cesar fra oppvisningen.

Takk for meg, nå er det snart helg, jippi!:-)

 

 


5 Responses to Møte med Hundehviskeren

  1. Kine 15. mai 2011 kl. 23:35 (Rediger)
    Jeg og Ludo går på Lundqvist hundeskole og de er en av de store motstanderne til Cesar. Jeg tror han har mye bra å komme med hva gjelder hvilke signaler vi sender ut, men jeg har store problemer med å stole blindt på en som så ofte i sitt hundeprogram bryter den Norske hundeloven. Det er vel noe å ha i bakhodet. Jeg vet ikke hvor jeg står helt i denne saken, men det bekymrer meg veldig at de som er kraftig imot hans metoder er dyktige, utdannede mennesker som er spesialister i det de snakker om.
    Var ikke meningen å kritisere deg her nå, men jeg synes det er en veldig interessant diskusjon som pågår og jeg vil gjerne høre flere synspunkter.
    Håper dere får en fin uke!
    Hilse Kine og Ludo
    • Oss 16. mai 2011 kl. 10:08 (Rediger)
      Hei Kine!
      Takk for tilbakemelding!
      Jeg ser overhodet ikke på kommentaren som en kritikk av meg, så det skal du ikke bekymre deg over, jeg forstår veldig godt at folk blir skeptiske når anerkjente trenere åpent går ut og sier hva de mener. Dette er jo, som du nevnte, utdannete og skikkelige folk.
      Grunnen til at jeg personlig ikke vil ta noe hat-standpunkt til Cesar er blant annet følgende: Jeg var på et hundeseminar med Vegar Nordby som driver Nordbys hundeskole, og da spurte jeg ham om hva som gjør at flere trenere og privatpersoner tar avstand. Han svarte: I Norge har vi et helt annet “syn” på trening av hunder enn i USA, og konkurransehunder er på et mye høyere nivå enn i f.eks Norge. Cesar har mange gode metoder for å hjelpe hunder, og i de fleste tilfellene folk har snakket om mishandling, har det vært ekstremt. Nå skal det også sies at Cesar er en selvlært mann, hans trening baserer seg på observasjon og tolkning gjennom mer enn 25 år så han har verken teori eller utdannelse innenfor temaet som grunnlag, og jeg forstår at for enkelte så kan noen av metodene hans bli for sterk kost”.
      Dette er også Cesar helt ærlig om, og sier selv at man må finne sin metode som passer.
      En annen grunn er intervjuet han ga i siste Vi med Hund, der han sier akkurat dette.
      En tredje grunn er at jeg har sett Hundehviskeren veldig lenge og har frem til i dag ikke sett noe jeg synes er for ekstremt for situasjonen det er snakk om. Så altså, så lenge jeg ikke har sett noe som kan gi meg fullstendig bakoversveis, velger jeg å la tvilen komme ham til gode. For min del er det ingen tvil om at Cesar elsker hunder, og de elsker ham! Såvidt jeg har skjønt har mange en mening om hvordan han jobber, og jeg tror ikke det er slik at folk synes absolutt alt han gjør er gærent!
      I forhold til Lundquist hundeskole følte jeg derfor at det ble litt feil å bruke dem siden jeg ikke er fullstendig enig i kritikken som er gitt derfra, og andre skoler som har stilt seg bak dem. Jeg tror at alle som driver med hund profesjonelt har utviklet sine metoder, og jeg har lite grunnlag for å fortelle noen hvem som er best, og hva som er riktig og galt. Det viktigste er jo hvordan hunden har det oppi det hele, og er den fornøyd så skal ikke jeg si noe;-)
      Ha en fantastisk uke!
      Ida og Chaos
  2. Kine 18. mai 2011 kl. 23:03 (Rediger)
    Skjønner hva du mener. Men jeg ser ikke at alle de hundene i programmene elsker Cesar. Jeg ser at mange av de bruker en hel masse dempende signaler, og om Cesar bare overser de eller om han ikke kan de vet jeg ikke. Hunder har et så tydelig språk og de dempende signalene er viktig å forstå for å kunne kommunisere med en hund. Jeg er nybegynner og kan ikke alt, men noe er så tydelig at til og med jeg ser det.
    Mitt viktigste mål som hundeeier er å få en hund som er lykkelig og lydig. Ikke en hund som er kuet, redd og lydig. På Lundqvist har jeg funnet noen som trener slik jeg liker det. Der vi skaper samarbeid mellom hund og eier, fremfor å lage rangordning. Når Ludo var valp så jobbet vi aktivt med å ignorere alt hun gjorde som var “dust” (så langt det lot seg gjøre ihvertfall) og rose og premiere hver gang hun gjorde noe bra. Dette og mye annet uvurderlig har vi lært hos Lundqvist, noe Cesar for så vidt er enig i. Men det beste med Lundqvist er et man kan diskutere og være uenig i ting, og man får gode forklaringer på hvorfor de mener som de mener.
    Jeg tror ikke at du heller er positiv til struping, kvelning og “pigging” av hunder, og kritikken som er reist er jo mot Tv Norge og at de viser en serie som stadig vekk bryter med hundevelferdsloven. Jeg har og fullt tv-serien lenge og har brukt et tips fra Cesar veldig mye. At hvis jeg holder rolig i båndet så blir Ludo rolig, men hvis jeg holder hardt og drar så gjør hun det samme. Det optimale er jo å kunne ta til seg gode råd der de finnes, men jeg blir litt skremt av at Cesar blir hauset opp som en hundegud. For det er tross alt ikke alle som tillegger egen sunn fornuft når de ser dette programmet, men kjører på slik de har sett på tv. Det tror jeg ikke fører til noe godt. Om du ikke har gjort det så burde du lese denne artikkelen. Dette er hentet fra dansk kennel klubb og fikk meg til å tenke litt.
    http://dansk-kennel-klub.dk/Nyheder/Nyhed1077
    Det er mulig at jeg er en “rosa” hundeeier som er veldig “snill” mot hunden min. Men hundenerd som jeg er så har jeg lest en del etologi og jeg mener og tror at positiv stimuli er fremtiden innen hundetrening. Ikke bare fordi det er best og mest effektivt for meg, men fordi det er best for den lille ulven min Ludo.
    Uansett så må man jo finne sin egen vei. Jeg og Ludo har funnet ut at vi fungerer best når vi har en hyggelig tone og koser oss med trening. Noen venner av oss som har Setter kjører motsatt metode og jeg synes vel kanskje at det er vi som kommer heldigst ut hva gjelder lykkelig og “veloppdragen” hund.
    Dette ble sikkert langt til det kjedsommelige, men etter at vi fikk vår aktive lille tollersnuppe har jeg blitt ekstremt opptatt av hva som funker og ikke funker. Og mest av alt; hva er det som skjer inne i hodet til den lille ulven :)
    Håper dere koser dere i valpetida og at dere hadde en super 17. mai.
    Hilsen Kine og Ludo
    • Oss 19. mai 2011 kl. 11:11 (Rediger)
      Hei igjen, og gratulerer med vel overstått 17. mai!
      Dette er utrolig interessante temaer dette her, og jeg liker at du engasjerer deg, da jeg fort kan bli litt ivrig når jeg først er i gang. Jeg er jo i likhet med deg helt nybegynner på å oppdra hund, selv om jeg har hatt interessen der siden jeg gikk i bleier.
      Jeg tror, som du sier, at alle hundetrenere har noe bra for seg og at mange jobber etter de samme grunnprinsippene, nemlig positiv forsterkning. Det er definitivt den metoden som har fungert best hos oss med Chaos. I begynnelsen lot vi oss rive med og skulle på død og liv få ham ned fra sofaen, hoppe og gestikulere når han beit eller løpe etter ham når han tok skoene våre. Etter at vi begynte å ignorere alt dette, og heller være nøye med å rose og belønne alt som var bra (som egentlig er ganske mye når det gjelder en valp), har ting gått mye lettere og vi har en harmonisk hund som tydelig viser at han er trygg på oss, og det er veldig deilig. De eneste gangene vi må si ifra til ham er når han sette labbene opp på det lave stuebordet vårt. Da har jeg vært kjapp med å si NEI, og hvis han ikke hører på med en gang har jeg enten dyttet ham på brystet eller tatt ham LETT i nakkeskinnet, jeg er veldig nøye på at jeg ikke gjør ham redd og roser ham det øyeblikket han forstår at dette ikke var greit. Har du en bedre metode som ikke innebærer fysisk berøring må du gjerne komme med det, men heldigvis begynner det problemet å bli mindre og mindre nå uansett. Det er sjelden vi må gripe inn fysisk!
      Det at TVNorge viser Hundehviskeren ser jeg forsåvidt ikke noe gærent i, og det er vel forhåpentligvis ikke ment som et læremiddel i seg selv. Jeg synes foreløpig ikke at jeg har sett noe som har skadet hundene, verken fysisk eller psykisk, men så har jeg heller ikke blitt påpekt noe spesielt av noen hundekyndige heller. Hvis noen velger å bruke metodene hans helt ukritisk, er det helt idiotisk, spør du meg, spesielt siden det advares om dette uten en hundefaglært tilstede. Jeg lærer fortsatt å lese hundenes signaler og jeg lærer noe nytt hver dag. Cesar fascinerer meg, også fordi han har skapt så stor debatt. For meg virker det som han i bunn og grunn jobber med de samme grunnprinsippene som mange norske anerkjente trenere gjør. Jeg har jo møtt Cesar selv, og han er jo opptatt av at man selv skal holde seg rolig i alle situasjoner, noe som alle andre også anbefaler, og det er det prisnisppet jeg følger med vår lille Chaosgutt.
      Jeg håper for guds skyld at det norske folk er kloke nok til å ta alt man lærer og hører (på TV) med en liten klype salt og ikke stoler blindt på at et menneske har fullstendig rett. Jeg er tilhenger av å bruke litt her og der for å finne de metodene som passer, og jeg vil heller ikke avfeie noen før jeg har snakket med folk. Jeg prøver gjerne forskjellige trenere for å lære mer (journalistinstinktet i meg), og jeg tror det er lett å kritisere bla. Cesar fordi man ikke ser hele bildet, men kun oppklippede stykker, pluss at i enkelte tilfeller prøver uerfarne hundeeiere som søker hans hjelp å kopiere hans metoder, men gjør det fullstendig feil, og det er vel da det ikke blir bra… Hundeoppdragelse blir jo hva eieren gjør det til og hvis man ikke kan noenting og prøver å bruker metoder du ikke har noen forutsetning for å takle er man vel dømt til å mislykkes. Tror jeg da!;-)
      Jeg vet at Lundquist har et godt rykte på seg, og har mange fornøyde kunder, og det at de har et standpunkt mot TV-serien er i og for seg ikke noe gærent, men jeg mener i utgangspunktet at hundeeiere bør få en sjanse til å gjøre seg opp en egen mening uten å bli påvirket i en eller annen retning. Bruk sunn fornuft, snakk med erfarne, følg med på hva andre gjør og prøv deg frem, ikke gjør ting som føles gærent. Tror du ikke det er fornuftig? Er det slik at Lundquist erfarer hundeeiere som bruker hans metoder uten å vite hva de driver med etter å ha sett TV-serien?
      Det er jo helt tydelig at du og Ludo har et supert forhold og at dere trives med treningen deres, det er veldig moro og snakke med folk som er like hudneinteresserte som meg. På 17. mai snakket vi med et vennepar som har en to år gammel Old English Bulldog som heter Vito. Han og Chaos møttes, og Chaos hang i både ører og kinn og hoppet rundt, mens Vito ikke kunne brydd seg mindre. En skikkelig kul bikkje som har flotte rolige og kjærlige eiere. Fantastisk!
      Jaja, jeg får vel prøve å jobbe litt igjen, i kveld er det valpekurs, det synes Chaos er kjempegøy!:-) Jeg følger dere på bloggen videre, synes det er moro å lære litt om hva andre hundeiere gjør!
      Hilsen Ida og Chaos
  3. Kine 19. mai 2011 kl. 16:22 (Rediger)
    Vi er nok mer enige enn vi tror :)
    Lundqvist er negative nettopp fordi de har møtt en del hunder som har blitt utsatt for mindre fornuftig hundehåndtering, bl. annet pga serien. Men de mener heller ikke at de er best i verden og kan alt. De samarbeider veldig godt med andre hundeinstitusjoner og det synes jeg er bra.
    Når Ludo var liten og gjorde ting hun ikke fikk sa vi stopp! Hvis hun ikke hørte sa vi stopp og skjøv henne vekk fra ulydigheten. Det å bruke en fysisk forklaring i tillegg til ordet fungerer veldig fint. Men vi brukte ingen grenser før vi var sikker på at hun visste hva som var lov og ikke. Hva gjelder sko og andre ulovlige ting de tar, så har vi hatt super effekt med å bytte ulovlige ting med hennes egne leker og bein. Det tok fire fem ganger med den metoden så har hun ALDRI tatt noe ulovlig etterpå.
    Hundementalitet er super spennende og vi lærer stadig noe nytt. Det er også litt av grunnen til at vi trives så godt på Lundqvist. Man er nødt til å ta teorikurs og lære etologi før man får gå praktiskkurs. Slik forstår man MYE mer.
    Kos dere på kurs i kveld. Tollere er kurshunder- elsker å trene. Vi gleder oss til å følge dere videre.
    Klem Fra Kine og Ludo.

tirsdag 10. mai 2011

12 uker og stor gutt!

Skrevet av Chaos den 10. mai 2011 

 

Kos med Chaos

Da har det jammen gått 12 uker siden Chaos ble født og fire uker siden vi hentet ham, tiden har gått helt utrolig fort!

Tassen er ikke så liten lenger, vi merker det når vi bærer ham når han er sliten. Torsdag var vi hos dyrlegen for vaksinering og ormekur ute på Fornebu Dyreklinikk. Der fikk vi vite at han er en sunn og frisk gutt som verken er for tykk eller tynn (han veide 5,9 kg), med fin hjerterytme, bra tenner og friske øyne. Veldig deilig! I tillegg fikk vi den gledelige nyheten om at begge testiklene hans har falt ned så da er sjansen for kastrering eller kreft forårsaket av problemer i den regionen relativt minimal!
Tenkte å høre litt med folks erfaringer rundt dyrleger og priser i nærheten. Hva ligger en helsesjekk og vaksinering som vi fikk på? Vi betalte 550 kr, er det ok pris?

Søndag 1. mai begynte vi på valpekurs. Det vil si, kurset begynner egentlig 19. mai, men Jar Hundeskole satt opp en ekstra dag slik at vi kunne øve oss på litt ting siden det var såpass lenge til. Veldig moro å møte så mange søte og ivrige valper. Birgitta, som er intruktøren vår er utrolig flink og blid, ingen tvil om at hun vet hva hun snakker om. Chaos kunne jo allerede sitt, legg seg og tildels bli fra før, så det ble litt terping for vår del da + noe nytt selvfølgelig!

Ellers har vi hatt “bråke”-uke, der vi har utsatt Chaos for en del støy fra både motorvei og hagearbeid. Han skvatt litt rundt i begynnelsen, men vi holdt oss rolige og roste, lokket, lekte og ga godbiter når han roet seg, og etterhvert gikk det mye bedre. Støvsugeren synes han fortsatt er ganske skummel, så da løper han og gjemmer seg. Det er litt verre å lokke ham trygg da, men vi jobber med saken.  Grunnen til at vi øver på alt dette er for å skape minimalt med stress for ham når han skal ta sin første flytur opp til Kirkenes i august. Bur er vi overhodet ikke engstelige for, men vi vil jo gjerne gjøre ham trygg på lyder og!

Når det gjelder hopping i sofa og seng er det ikke altfor lett å få ham til å slutte med det, han tester grensene hele tiden, og liker jo å få oppmerksomhet når han prøver, så vi har begynt med en annen taktikk: Vi ignorerer ham fullstendig når han har kommet opp, evnt. reiser oss opp og går, deretterklikker vi, roser og koser med ham når han først er nede på gulvet igjen. Samme med leking. Tar han noen av våre gjenstander mister han interessen fort når vi ikke bryr oss, ogh heller leker med ham med hans leker. Da er det stas! Prøver mest mulig å bruke positiv forsterkning, men et lite problem kommer når han klarer å sette labbene opp på stuebordet og snapper til seg maten vår. Det kan vi ikke ignorere, siden han da har fått belønningen sin ved å hoppe opp på bordet, og vil da fortsette å gjøre det fremover.

Noen gode tips om hvordan få ham til å slutte med det?  Kommandoen NEI ser ikke ut til å bite heeeelt på ham enda…

Ellers har vi badet ham (det synes han overhodet ikke er noe moro), vært på hundejordet i Frognerparken og lekt med både små og store hunder, samt øvd på innkalling når det er forstyrrelser rundt oss, noe som går av og til, hehe. Vi får øve mer:-)
GRUUUUUUSOMT!
Nowhere to go, sukk....

































Chaos har også blitt nær sagt stueren, ihvertfall hjemme. Han har ikke hatt noen uhell på flere dager her, men tisset en gang inne hos min (Idas) lillesøster Anita, og hjemme hos foreldrene til Even da de passet ham i helgen. Det var litt rart å være uten ham et helt døgn, man blir nok litt i valpetåka, ihvertfall mor her!;-)

Vi begynner å takle raptusene hans bedre nå, og rutinene setter seg mer og mer. Bitingen pågår enda, men han har sluttet å henge i buksene våre, og det er jo utrolig deilig. Ellers er han så utrolig sosial og går godt med absolutt alle hunder vi har møtt, og mennesker i tillegg. Der vi bor er det en del barn så vi får møtt mange av dem, og det er jo klart at ingen klarer å motstå ansiktet hans! Han var også en tur på Aker Brygge på lørdag for å få overdose med mennesker (hehe) og det gikk jo nesten rundt for ham der han gikk forbi så mange han hadde lyst til å hilse på. Etterhvert ble han litt roligere, han innså vel at det ikke var mulig å hilse på alle.

 Ukens medgang: Har lært klikkertrening, high five, mindre biting, ingen tissing inne + testikler har falt ned,  johoooo!:-)


3 Responses to 12 uker og stor gutt!

  1. adoreasredella 10. mai 2011 kl. 19:32 (Rediger)
    Hilse fra Ella!
    Koselig å lese om dere. Aldri kunne ha tenkt på at Ella er større, hun veide 6 kg på fredag :) Vi betalte 390 NOK på Sinsen dyreklinikk (og jeg spurte at det skulle ha vært 490 NOK på TAM (Alnasenteret). Det var noen som sa at dyreleke er ganske ung (altså ikke så mange års erfaring) slik at de er veldig alright for vaksinering og enkelte saker men hvis en får et større problem er det kanskje bedre å dra på andre plass. Og ja, ormekur kjøpte vi i tilleg så det blir nesten samme ikke sant.
  2. Kine 10. mai 2011 kl. 23:08 (Rediger)
    Høres ut som du har fått en god pris. Det blir fort penger av det hvis man flyr til dyrlegen hver dag, men en telefon til GT gjør som regel susen. Herlig å se at det er flere som hater å dusje. Raptusene går over. Den beste treningen du kan investere i med liten toller er ro, ro og mer RO. Alt annet kommer stortsett av seg selv.
    Han er jo forresten helt til å spise opp :)
    • Oss 10. mai 2011 kl. 23:53 (Rediger)
      Hei Kine!
      Heldigvis flyr vi ikke til dyrlegen hele tiden, dette var jo bare rutinesjekk dette, så GT kommer nok til å få de fleste bekymringstelefonene hvis det kommer noen, hehe ;-)
      Når du sier trene RO, mener du å ikke aktivisere ham hele tiden? For det gjør vi jo selvfølgelig ikke! Han sover veldig mye av dagen, og han holder seg mye i ro når jeg jobber (jeg jobber hjemmefra). Også ligger han og tygger litt på tingene sine eller bare sitter i hagen og titter på ting. Er det noe spesielt vi bør gjøre i forhold til å trene ro?
      Ellers er vi helt fortapt i ham selv, og synes selvsagt han er verdens vakreste <3
      Takk for hyggelige tilbakemeldinger!