Grønn påske, og Chaos på fjellet
Påskeuken har vi tilbragt på Kvitfjell sammen med gode venner og
deres sønn, lille Marinius på 1 1/2 år, og selv om dette kanskje har
vært den mest snøfrie påsken vi noen gang har opplevd var det da mulig å
finne på noe hyggelig allikevel, heldigvis!
Chaos fikk øvd seg litt på å ha et lite barn rundt seg, noe som for
det meste gikk veldig fint. Det gikk noen dager med tilvenning fra
begges siden, men de to siste dagene ble de ordentlig komfortable med
hverandre, det var moro å se. Vi passet alle sammen på at det ikke
skjedde noen biteuhell, siden Chaos har mest lyst til å bite tak i alt
han ser for tiden, og bortsett fra et lite “bakholdsangrep” der genseren
til Marinius fikk gjennomgå litt, var heldigvis ingen skade skjedd:-)
Siden vi bodde i femte etasje var det ikke alltid like effektivt å
løpe opp og ned for å tisse og bæsje seksten ganger om dagen, så vi lot
Chaos bruke verandaen til sine formål, noe som fungerte så som så. Han
hadde ganske mange uhell inne, og det virket nesten som om han ikke
skjønte helt forskjellen mellom ute og inne. Det er mulig han ble tatt
til et nytt sted litt tidlig i forhold til akkurat rensligheten, for noe
særlig fremskritt gjorde vi ikke på det området. I tillegg var det litt
vanskelig å holde øye med ham hele tiden da vi var syv voksne og ett
barn i leiligheten, og litt mye som skjedde til enhver tid. Da vi kom
hjem derimot var det akkurat som om han aldri hadde vært borte, her er
det ut for å tisse og bæsje hver gang, selv etter fire dager på et annet
sted. Vi får jobbe litt mer med dette så håper vi at det går like
smertefritt å ha ham hos andre som hjemme etterhvert!
Vi hadde det veldig moro med innkalling i skogen noen dager. Vi gikk
og gjemte oss annenhver gang og ropte på Chaos, og jammen fant han oss
ikke hver gang, flink bisk! Innkalling er utrolig moro, og det ser det
ut som Chaos synes óg, så kanskje det kan bli en bra sporhund av ham
etterhvert…? Når vi går på steder uten biler har vi ham som regel løs,
noe vi også foretrekker. Sånn kan vi øve på innkalling i områder der mye
annet tar oppmerksomheten og vel, han er ganske opptatt av å hilse på
alt og alle som går forbi, så det kan være en utfordring av og til, men
sånn er det jo med valper da!;-) I det minste er han ikke en asosial
hund, og vi merker at han føler seg veldig trygg når han møter andre
hunder og, ingen antydning til dårlig selvtillit!
 |
| Litt øl på afterski må vi jo ha med oss! |
 |
| Verdens tøffeste Marinius! |
 |
| Tryggest å hvile på foten til pappa! |
 |
| Øl i solnedgang |
 |
| Kan det være en pinne her, mon tro? |
 |
| Grille pølser |
 |
| På besøk hos svigers etter endt påskeferie. Familiens gamle hund Pia satte seg fort i respekt! |
 |
| Men åååååh så spennende allikevel!!! |
 |
| Jaja, jeg får vel bite litt på leken min i stedet da, sukk... |
Ellers er vi selvsagt midt inni den verste biteperioden og han bruker
nesten hvert våkne øyeblikk på å bite på enten fingre, klær, sko,
sofaen eller tyggepinnene. Det er jo ikke stort annet å gjøre med dette
enn å være tålmodig, men vi bruker selvsagt de triksene vi kan. Kjeft
nytter lite da Chaos bare blir mer gira av det. Derfor, dersom han bare
“kosebiter, altså ingenting som gjør vondt eller skader noe lar vi ham
være, men dersom han viser antydning til å bite hardt eller faktisk
biter hardt, gjør vi oss enten helt fullstendig passive, eller fjerner
oss fra ham til han roer seg igjen, deretter kan vi leke med ham igjen. I
tillegg beveger vi oss veldig sakte rundt ham når han er i det humøret
slik at han mister interessen for å bite i oss, vi blir rett og slett
for kjedelige for ham. Dette har vi ikke praktisert mange dagene enda,
men det ser ut til å ha en positiv effekt så langt ihvertfall, yey!!
Chaos har blitt svært komfortabel med buret sitt, og legger seg uten
problemer om kveldene. Ja, vi lukker døren slik at han ikke tasser ut om
natten, men det skulle ikke forundre meg om han snart holder seg der
hele natten med åpen dør. Men foreløpig er han er en liten luring, og
han prøver av og til å klynke slik at vi tror han skal tisse. Når vi da
slipper ham ut, er det ikke ut han skal, men legge seg oppå sengeteppet
på gulvet! Skjønt her er det hårda bud, inn i buret igjen, og helt uten
protester i tillegg, så det er bra. Om morgenen hender det at vi tar
ham opp i sengen for litt lek og kos før dagen starter og det synes han
er veeeeeldig stas. Og det synes selvsagt vi og:-)
Har begynt så vidt med alene-hjemmetrening nå, og går ut av huset når
han er opptatt med noe helt annet, eller er veldig sliten. Etter fem
minutter kommer vi inn igjen og later som ingenting. Er han rolig får
han ros og godbit med en gang, er han stressa, venter vi med å “legge
merke” til ham før han roer seg ned. Tror denne treningen kan ta litt
tid, men det er vi forberedt på!
Nykker og hang-ups
Vi oppdaget tidlig at Chaos synes støvsugeren er fryktelig skummel.
Han reagerer foreløpig på høye lyder og vil helst løpe og gjemme seg når
vi tar frem den. Den funker av og til med lokking og ros når han først
kommer frem, men vi merker at han synes det er ubehagelig. Vi bare
fortsetter å rose ham når han er flink vi slik at han forhåpentligvis
forstår at støvsugeren overhodet ikke interesserer seg for ham.
Noe han derimot IKKE er redd for er gulvmoppen og utekosten! Han
løper etter og biter og bjeffer, tydeligvis noe som trigger ham der. Det
er det ikke ofte han gjør men akkurat moppen og kosten sier han ifra
til.
Litt usikker på hva vi bør gjøre i slike tilfeller, noen som har
erfaring med lignende og kan gi noen tips? Eller kommer det til å roe
seg når han er eldre?
Uansett, nå får det holde med skriving for denne gang, ha en fortsatt strålende uke i godværet
Kine 2. mai 2011 kl. 16:26
(Rediger) 
Oss 2. mai 2011 kl. 17:02
(Rediger) 
Tuva 
