NRK snappet opp saken min!

For en stund tilbake siden laget jeg en reportasje på nesten døve Nils-Christian Ihlen-Hansen som startet opp den norske filialen av moteskolen ESMOD i Oslo. Han oppdaget at også hunden hans, Nilsen, var døv og sammen har de hatt noen utfordringer for å få hverdagen lettere, kan du si. Veldig karismatisk fyr med en fantastisk personlighet, og en utrolig morsom hund!

Denne artikkelen la jeg ut på anbud til flere store aviser og deres helgemagasiner, men fikk beskjed om at den ikke passet til temaene til Dagbladets Magasinet, og også A-Magasinet måtte ta en pause fra "dyrestoffet" siden de hadde hatt mye den siste tiden. Saken endte da opp hos Hundesport forrige måned, og jeg har fått overveldende respons fra folk som har lest artikkelen, som beskrives som en skikkelig solskinnshistorie. Da jeg ble forespurt av De hørselshemmedes landsforbund om artikkelen kunne trykkes i deres medlemsblad også synes jeg det selvfølgelig var bare hyggelig :-)

Det som altså har skjedd nå er at selveste NRK har snappet opp saken etter å ha lest den i Hundesport og dermed har de laget et innslag med ham og hunden hans til Østlandssendingen. Og den skal antageligvis sendes førstkommende onsdag 19. juni mellom kl. 1840 - 1857.
Ta den, Dagbladet og Aftenposten!!

Derfor tenkte jeg å legge ut artikkelen jeg har skrevet i sin helhet her slik at de som ønsker kan lese den før det kommer på TV. Veldig stolt over at jeg fant denne saken først, og at statskanalen fant den så spennende at de ønsket å lage noe på det selv, bare synd at ikke jeg får noe kred for det selvsagt, men sånn er det jo i denne bransjen!

Uansett, håper dere tittet innom Østlandssendingen på torsdag - etter å ha lest originalen her selvfølgelig. Ha en fortsatt fin tirsdagskveld!

Ida & Chaos

Fra motefrelst til poteløve

Døv herre for sin døve hund

Nils-Christian Ihlen-Hansen er mest kjent for å ha grunnlagt moteskolen ESMOD OSLO. På tross av minimal hørsel har han hatt eventyrlig suksess som internasjonal moteskaper i over 35 år. Det var først for to år siden at mannen skulle møte sin største utfordring: Den døve bulldoggen Nilsen.

Det snurres, det sittes og det belønnes. I et lite gult lokale i Frognerparken sitter Nils-Christian Ihlen-Hansen og hundepsykologen Tess Erngren fra Good Dog Center. På gulvet snøfter og grynter en liten svart plugg av en fransk bulldogg, moteguruens hund Nilsen, hvis egentlige døpenavn passende nok er Convival French Fashion.
- Vær klar og tydelig i instruksene dine, Nils-Christian! beordrer Tess Erngren på klingende svorsk, og Nils-Christian gjør sitt beste. Han er nok mer vant til å gi instrukser enn å få dem, men i dette tilfellet er han minst like ivrig som sin firbeinte venn til å lære. Hender gestikulerer og tommelen kommer opp når Nilsen gjør det riktig og en stolt hundeeier belønner med sammenrullede geitostklumper. 

To sjeler, samme historie
Men veien dit de har kommet i dag har vært mildt sagt utfordrende.
- Vi kunne ikke for våre bare liv skjønne hva som var gærent med Nilsen. Ikke reagerte han på noen kommandoer eller hørte etter når vi snakket til ham de første månedene, forteller Nils-Christian. Også hundepensjonatet Nilsen har bodd flere ganger mistenkte at ikke alt var som det skulle med den lille svarte hunden. Det var passerne der som til slutt satte Nils-Christian på ideen om å sjekke hørselen da hunden var rundt fem måneder gammel. Selv har den internasjonale moteeksperten lært seg å lese på lepper og får med seg det meste bare man har øyekontakt. Da han fikk beskjeden om at hunden faktisk var stokk døv falt mange brikker på plass.
- I Norge gjøres det ikke hørselstest på dyr, så vi ble henvist til Blåstjernans Djursjukehus i Gøteborg som er verdensberømt for å gjennomføre hørselstest på hunder, forteller Nils-Christian. Veterinæren på det svenske dyresykehuset mente at oddsen for at hunden til en nesten døv mann også skulle vise seg å være 100 prosent døv var så liten at det bare kunne bety én ting; det var skjebnebestemt at akkurat de to skulle finne hverandre.
- Lettelsen over å få en diagnose på Nilsen var stor etter mye tid med mislykket oppdragelse. Jeg har vært frustrert, irritert og oppgitt til den grad at jeg hadde mest lyst til å kaste dyret ut av vinduet, ler Nils-Christian. Han er en type du er på fornavn med. Karismatisk, blid og engasjert – og uten tvil med mye hengivenhet for hunden sin, som på flere måter har blitt hans sjelevenn.

Trosset alle fordommer

Men det var ikke alle som var like positive til at den svært hørselshemmede mannen ville beholde sin døve hund.. En norsk veterinær som undersøkte Nilsen mente at Nils-Christian burde kvitte seg med ham og at det bare ville bli problematisk.
- Det ville jeg ikke høre på! Jeg har da aldri opplevd min egen døvhet som et handicap! sier han bestemt. Esmod-grunnleggeren kan nemlig kjenne seg igjen i historien til Nilsen. Som ung gutt sendte hans egne foreldre ham frustrert rundt til flere spesialister og flere skoler før de faktisk fant ut hvorfor sønnen deres ikke reagerte som alle andre. Nils-Christian var nemlig fullstendig døv på det ene øret og 65 prosent døv på den andre. Først da kunne gutten, som senere skulle bli en svært innflytelsesrik moteskaper, også internasjonalt, leve normalt.
- Jeg begynte først på døveskolen på Ila Folkeskole, der var døvespråket forbudt og alle skulle lære å snakke, bruke stemme og lese på leppene. Senere begynte jeg på Sandaker videregående, og gikk ut som best i klassen, sier han smilende og tydelig stolt. Han selv er et levende eksempel på at døvhet ikke betyr at verden går under. Da han var i førtiårene startet han altså opp Norges første moteskole Esmod i Oslo, en filial av hovedskolen ESMOD Paris i Frankrike, i tillegg til å ha bodd der i 35 år.
Og hunden Nilsen er lykkelig uvitende om at en sanseevne mangler siden han har vært døv fra fødselen av. Men det krever litt andre læringsmetoder og en god porsjon tålmodighet fra sin herre, og Nils-Christian har klokketro på at det ikke er en umulig oppgave.

Blikkontakt og tegn
Det er her Tess Erngren kommer inn. Hun er blant annet kjent som bjørnetreneren i NRK-programmet «Salt &Pepper» som har gått nå i vinter, så hun er ikke typen til å avslå en spennende utfordring. Da hun fikk forespørselen var hun ikke sen om å svare ja, spesielt siden Nils-Christian hadde forsøkt å kontakte tre andre hundeskoler uten å få noe svar fra noen.
- Da jeg så møtte Nils-Christian synes jeg at han var en herlig person. Det, og at Nilsen er veldig lærevillig, gjør at vi alle tre har utviklet et veldig fint samarbeid, forteller Tess. Hun legger til at det har vært lite problemer med treningen siden hunder normalt bruker få lyder i sin kommunikasjon, og desto mer kroppsspråk. Men Nilsen blir lett ukonsentrert og opptatt av andre ting og derfor må man være kreativ for å fange oppmerksomheten hans. Og dette er en egenskap Nilsen har til felles med sin eier, som også har en sprudlende personlighet.
- At også Nils-Christian må se på meg for å få instrukser gjør at vi tar kortere økter med mer forklaringspauser. Han leser jo på lepper, men forstår best østlandsdialekt eller fransk, så da bytter språk innimellom, ler den svenske hundepsykologen.

Med humor og empati
Nilsen er i bøllehumør. Alt som henger ned blir offer for leken hans, men da er det tvert stopp. Tess krysser hendene bestemt, som er tegnet for at nok er nok, og Nilsen setter seg lydig ned. Tommelen kommer opp og godbiten forsvinner ned i svelget på den snøftende hunden. Oppmerksomheten er helt og holdent hennes og Nils-Christians. Og det benytter de seg av. High-fives, håndsignaler, samt tegn for å søke etter godbiter blir gitt på løpende bånd, og så lenge de har blikkontakten følger Nilsen villig med.
- Nilsen er ekstra observant og kompenserer helt tydelig for den manglende hørselen sin. Derfor er det viktig å være tydelig og rolig, tenke på kroppsspråket og nøye planlegge hvilke håndsignaler som skal brukes konsekvent, forklarer hundepsykologen. Men det er, som nevnt, ikke alltid så lett å få oppmerksomheten til hundens eier. Han har nylig oppdaget videofunksjonen på telefonen sin og prøver å filme alle instruksene.
- Nilsen prompet ikke på t-banen i dag. Det gjorde han sist gang, da var det en gjeng som gikk av, humrer den blide hundeeieren, mens Tess fniser i bakgrunnen. Nils-Christian forteller kjærlig om dyret sitt som krøller seg ned i fanget hans i sofaen. Hjemme er det satt opp et lysvarslingssystem for telefonen og dørklokken. Dette har Nilsen lært seg, og varsler eieren.
- Også når han luftes ser han absolutt alt som vanlige hunder ikke reagerer på og melder fra til meg. Men ingen av oss synes noe særlig om å være ute i mørket, sier Nils-Christian. Forståelig nok foregår derfor treningen med Tess på dagtid. Og hun ser klare forbedringer fra gang til gang. Nilsen lærer flere og flere tegn, i tillegg til hvordan han skal te seg sammen med andre hunder. Det er ikke alltid så lett å være litt annerledes, og lyder han lager kan jo misforståes av andre lekekamerater fordi han «verken har nese eller hale».
For Tess er Nils-Christian og Nilsens samarbeid unikt.
- Ikke engang tegnspråk mellom mennesker er helt likt verden rundt. For meg beviser denne treningen at all kommunikasjon og forståelse mellom individer baseres på kjærlighet og respekt - ikke små ord.

For Nilsen betyr hans likesinnede eier alt. Når man ser hvordan de utfyller hverandre går det opp for en at de fleste hinder kan forseres med en porsjon tålmodighet og empati. De har begge fått en tøff start på livet, men har gjort de fleste fordommer til skamme. Kanskje sitter veterinæren som ikke ga dem en sjanse, og svelger sine ord i dette øyeblikk?

Hundekarriere!

Denne hundebasillen har virkelig bitt meg hardt og brutalt. Altså, jeg trodde jeg var relativt hundegæren fra før *kremt*, men etter at Chaos kom inn i livene våre har det jo tatt helt av! Jeg mener det; styr unna hund om du ikke ønsker å ha en supermorsom, aktiv og givende hverdag! Og jeg som får skrive morsomme artikler og fordype meg i hundestoff som frilansjournalist kunne jo ikke hatt det bedre. Eller jo forresten, hvorfor ikke gjøre hund til heltidsjobb?

Og det er akkurat det jeg skal. I september starter den første av i alt 13 helger fordelt på et år der jeg skal pendle til Stockholm og Hundens UtbildningsAkademi - for nettopp å utdanne meg til hundeinstruktør. Overraskelse? For noen av dere, muligens, men de aller fleste jeg snakker mye med har visst en stund at jeg har lekt med denne tanken. Det ble til og med nevnt i den herlige bursdagssangen som ble sunget for meg da jeg og min bestevenninne Julie feiret 30-årsdagen vår sist helg. Og nei, jeg har overhodet ikke tenkt å legge opp som journalist. Jeg elsker yrket mitt, og siden jeg også elsker hunder får jeg det beste fra begge verdener på denne måten, mener jeg. Da begge yrkene (altså frilansjournalist og hundeinstruktør) er lette å kombinere kan jeg ikke annet enn å glede meg til september. I mellomtiden er det bare å begynne å tenke på passende navn til min fremtidige hundeskole (sikter mot stjernene, hva ellers? ;-))

Håper alle har en fantastisk dag, jeg koser meg med artikkel om en helt ny og morsom hundesport, mer får du vite dersom du leser Hundesport fremover!

Ida & Chaos